Debatt

La alle studenter være elitestudenter

Rektoratets ønske om å opprette et Honours-program gjør narr av både studentdemokratiet og den norske utdanningsmodellen.

VANSKELIG Å FORSTÅ. Venstrealliansen mener derfor at det er vanskelig å forstå hvordan man kan trekke fram et Honours-program som løsningen. ARKIVFOTO: THEA STEPHANSEN.
Publisert Sist oppdatert

Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.

Mandag forrige uke avholdt studentparlamentet sitt andre møte for semesteret, der en resolusjon om opprettelsen av en honours-program var på dagsorden. Resolusjonen, innsendt av Blå liste, falt.

Likevel avslører Studvest en dag senere at rektoratet har ønsket å teste ut et slikt program ved å innføre en pilot. Det er ekstremt problematisk for universitetsdemokratiet at studentene ikke blir hørt i saker som i aller høyeste grad angår oss. Likeså er det problematisk at flertallet i studentparlamentet stemmer ned en sak, og at rektoratet velger å gjennomføre saken likevel. For Venstrealliansen sine velgere er det viktig at vi gjennomfører politikken vi gikk til valg på. Det går ikke om rektoratet ignorerer oss.

Men denne saken handler ikke bare om at studentene ikke blir inkludert i beslutninger tatt på Universitetet. Dette handler også om å forskjellsbehandle studenter og omfordele ressurser etter hvem som er flinkest. I forslaget som er skissert på UiO er planen at hver student skal få egne mentorer, lokaliteter, utvekslingsavtaler og praksisplasser. I tillegg kan man anta at honours-programmet vil trekke til seg de beste foreleserne og professorene. Hvis ønsket er å samle mest motiverte og talentfulle studentene i et eliteprogram, vil det føre til at det blir mer attraktivt å forelese der enn på ordinære studieprogram. Man må da stille spørsmål om hvordan i alle dager et slikt program ikke vil skape et klasseskille på Universitetet.

Forkjemperne for et honours-program trekker fram bedre forskningsmiljøer og tverrfaglig utdanning som potensielle fordeler. Dette er fullt mulig å oppnå gjennom tiltak som allerede eksisterer, og som er tilgjengelige for alle studenter, ikke for de få. Et tiltak for å forbedre forskermiljøene er å opprette egne forskerlinjer, som ved det medisinske fakultet. Der har studentene mulighet til å søke om å forske ett år i forskergrupper. Også tverrfaglige studieprogram kan fint gjennomføres uten at man gir bedre oppfølging til et lite utvalg studenter. Tverrfaglige studieprogram kan også opprettes på UiB, eller egne program på Det humanistiske fakultet (HF) og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat) som foreslått av rektoratet. Likevel må man stille spørsmålet om opprettelsen av et Honours-program er der skoen trykker for HF-studentene.

Det er svært positivt at rektoratet diskuterer tiltak for å løfte humaniora. Både HF-fakultetet og humaniora generelt trenger å bli prioritert, både i statsbudsjettet og av universitetet. Venstrealliansen mener derfor at det er vanskelig å forstå hvordan man kan trekke fram et Honours-program som løsningen. Tallene fra Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse viser at HF-studentene er både under gjennomsnittet for Universitetet i Bergen når det kommer til tilfredshet med studiebyen, boligtilbudet og studentmiljøet. En god start for å løse disse problemene er å kartlegge hvorfor disse tallene er som de er, ikke å opprette et studieprogram der ressursene blir brukt på et lite utvalg av studenter.

Dag Rune Olsen er opptatt av å trekke til seg de beste studentene. En god start er å lytte til studentene, forbedre studiet for alle, og ikke kaste penger etter de som allerede klarer seg best.

Powered by Labrador CMS