Apropos

Like barn leker best, eller?

Når labfrakken møter filosofen kan det oppleves gresk.

ABSTRAKT KUNNSKAP. – Det er ikke bare fett å kontekstualisere og reflektere seg inn i evigheten, skriver Thea Fahlvik.
Publisert Sist oppdatert

Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.

La oss snakke om abstrakt kunnskap. Et ukjent fenomen for mange. I hvert fall for den delen av universitetsbefolkningen som har såkalt realfagshjerne.

Er du fan av geometri, tallteori og mye puggeri?

Eller er du en av dem som undrer over de store filosofiske spørsmålene mens du sliter deg gjennom mikroskopering av celler fordi ingeniørfaren din kun anerkjenner «hard science»?

Uansett om du frivillig eller ufrivillig ga slipp på tolkning og hengav deg til tall, vil jeg minne om at vitenskap kan komme i andre innpakninger enn Excel-ark.

Det er kanskje utenkelig. For i det du setter foten inn i den fasjonable grå klossen (les: realfagsbygget på UiB), blir brått din indre og ytre sirkel bestående av likesinnede.

Før du vet ordet av det drikkes pilsen på Integrerbar og klassekameraten blir kjæresten. Det nye nettverket samstemmer om at «på den ene siden og den andre siden» er idioti. Her er det to streker under svaret som gjelder.

Nå som du kan pryde deg med tittelen «realfagsmenneske» følger også et snev arroganse. For hva er det egentlig disse surfestudiene på HF og SV innebærer?

Hvordan kan estetiske uttrykksformer være kunnskap, spør du deg selv, før du poster insta-innlegg av det nyåpnede Nasjonalmuseet med hashtaggen abstraktkunst.

Det ensidige verdenssynet er herved satt, og firkantet har du blitt.

Men før du spør deg selv om du er en realfagete plage, er det ikke sikkert du vil digge alternativet. Å ha flere kanter enn fire kan også by på utfordringer.

For det er ikke bare fett å kontekstualisere og reflektere seg inn i evigheten. Eller når du skal forklare hva du har lært på studiet og innser at verdensforståelsen ikke lar seg uttrykke med få nok ord til at bestemor henger med.

Ved barbordet på Diskuterbar kan ingenting skrives i stein. Og frykten for lite relevant jobb etter studiet blir ikke nevnt, men gud forby å ha færre frivillige verv enn ti. 

Å se verden gjennom samme linse er trolig mest bekvemt. For når labfrakken møter filosofen kan det oppleves gresk. Iallfall for den ene parten.

Men selv om mye tyder på at like barn leker best, gjør du klokt i å skaffe deg venner av begge slag. Da unngår du både snevert verdenssyn og panikkangst når du oppdager at selv politikk-studiet innebærer statistikkeksamen.

Powered by Labrador CMS