Lovforslag kan gi undervisningsfri til studenter som Marion
Men UiB-rektor Dag Rune Olsen er skeptisk.
Publisert
Sist oppdatert
I løpet av våren skal Stortinget behandle flere forslag som avgjør hvilke rettigheter du har som student. Kunnskapsdepartementet har gått gjennom Universitets- og høyskoleloven, og kommet med flere forslag til endringer.
Blant endringene er det særlig ett lovforslag som Universitetet i Bergen stiller seg skeptisk til.
I forslaget heter det at: «Studenter med funksjonsnedsettelse og særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter».
Dersom forslaget blir vedtatt i Stortinget kan studenter med særskilte behov kreve individuell tilrettelegging av undervisningen. I denne kategorien finner vi blant annet studenter med barn.
Studvest har tidligere snakket med en mor som etterlyste tiltak som gjør studiene mer fleksible for studenter med smårollinger. Nå kan det bli en realitet.
Derfor er rektor i tvil
– Der det er frammøteplikt, er det frammøteplikt av en grunn, sier rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Dag Rune Olsen, til Studvest.
UiB har nemlig stilt spørsmål til departementet om studenter med særskilte behov vil kunne slippe obligatorisk undervisning. Det er dette UiB nå vil ha en avklaring på.
«Det kan i så fall komme i konflikt med formålene bak for eksempel frammøteplikt; den kulturbyggingen og sosialisering som skaper et sunt læringsmiljø og fremmer læring», skriver UiB i sitt høringssvar.
Olsen frykter at fritak fra obligatorisk oppmøte kan gi redusert kvalitet på utdanningen.
– Veldig åpenbart når det gjelder en rekke av våre helseutdanninger hvor det er viktig at du får møte pasient. Får de ikke det, vil studentene det gjelder få en forringet utdannelse, utdyper han.
Olsen stiller seg spørrende til hvor ressurskrevende mer tilrettelegging av studiene vil bli.
– Det kan bety at vi må kanalisere ressurser fra andre studenter, til de med særskilte behov.
Positiv mamma
Småbarnsmor og student, Marion Hernes Torrissen (38) er positiv til endringene. Hun sjonglerer en hverdag som mor for en småtass på to år, med profesjonsstudium i psykologi. I tillegg har hun to barn i skolealder.
Hun og ektemannen mestrer den travle hverdagen godt, men noen ganger kan de to rollene hennes kollidere med hverandre.
– Vi og ungene har nettopp vært syke i 5 uker. Det er uheldig, men relativt vanlig for småbarnsfamilier. Derfor har jeg gått glipp av nesten alle forelesningene i det ene faget mitt.
Torrissen mener det ville vært enklere for henne å kombinere småbarnstilværelsen med studier dersom det hadde vært mindre obligatorisk undervisning.
Hun tar og til orde for at forelesningene blir gjort tilgjengelig digitalt og etterlyser flere seminarer på dagtid.
– Viktig endring
Leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen er sikker i sitt syn på de foreslåtte endringene.
– Det er kjempeviktig at man får til endringer. Det kan være stor grad av ulik praktisering på de forskjellige lærestedene. I tillegg kan det være vanskelig å sette seg inn i hvilke rettigheter man har som studentforeldre.
Han mener regelverket nå kan bli mer forutsigbart og dermed enklere å forholde seg til.
– Fritak fra obligatorisk undervisningsaktivitet er viktig dersom barnet ditt blir sykt. Studenter med barn har en helt annen virkelighet enn andre studenter. De trenger bedre tilrettelegging, sier Mikalsen.
– Hvordan kan man legge bedre til rette for at studenter skal kunne kombinere barn med studier?
– En ting er lovverket, det andre er økonomi. Jevnt over har studenter dårlige økonomiske rettigheter. Vi mener at studenter med barn skal få utbetalt to ganger grunnbeløpet over 12 måneder, rett i underkant av 200 000 kroner.
- Fått med deg? Sammens største treningssenter blir enda større
