FEIL FOKUS: Småbarnsmor Jenny Helena Michelsen mener det er andre intensiver som må komme før økonomi om studenter skal velge å få barn.

Men økonomi er ikke den største utfordringen i studietiden, ifølge småbarnsmor.



Fakta

I sin nyttårstale poengterte statsminister Erna Solberg at Norge opplever en synkende fødselsrate.

Ifølge henne trenger landet flere barn for å svare på de utfordringer velferdsstaten opplever.

Nå har regjeringen, med daværende barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland i spissen, satt ned et utvalg som skal se på hvordan de kan få flere kvinner til å føde barn.

– Blant tiltakene vi vurderer er om studenter kan opptjene foreldrestipend ved å ha fullført en grad, men ikke fått jobb enda, i løpet av de siste syv månedene før fødselen, eller om vi bør ha enda billigere barnehager og SFO for studenter, sier hun til Studvest.

Videre vurderes også endring av foreldrepengeordningen. I nåværende ordning er det et krav at man må ha jobbet seks av de ti siste månedene før fødsel for å innfri retten til å få foreldrepenger. Nå vurderer utvalget om deler av arbeidskravet kan veksles inn med gjennomførte studier.

Tid er utfordringen

Men mer økonomisk hjelp er ikke det som står øverst på ønskelisten hos enkelte studentforeldre.

– Økonomien er veldig bra om man er alene. Bor man med barnefaren er det ikke det, forteller mor til Matheo (4), Jenny Helena Michelsen.

23-åringen startet på sosialantropoligi ved Universitetet i Bergen i høst. Hun forklarer at forelesningene foregår samtidig som barnet er i barnehage, og opplever at den største utfordringen er å få tid nok til å lese på fagene om kvelden.

– Man har ikke så stor økonomi at man kan leie inn en for å passe barn for å få tid til å lese. Man er avhengig av å bo nærme familie, sier hun, og utdyper at hun selv får hjelp fra familien.

Hun tror dagens studenter ikke lar seg lokke av økonomiske goder for å føde flere barn.

– Jeg tror det har med mål folk har satt seg. Uansett hvor mye penger du får, så tror jeg ikke det har noe å si før studiet er ferdig, sier hun.

Michelsen har heller tro på insentiver som frigjør tidspress.

– Hvis studietiden hadde vært mer tilrettelagt, og man kunne fått mer avlastning fra barnehagen, for eksempel med opplegg i helgene, hadde det vært lettere. Det er sikkert fullt mulig å nå målene sine, selv med barn, men jeg har ikke klart det, forklarer hun.

Vurderer billigere barnehage

Barne- og likestillingsminister Helleland forteller videre at arbeidsgruppa skal vurdere endringer i støtteordninger, for å stimulere til at flere får barn tidlig.

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland. FOTO: Astrid Waller

– I denne vurderingen er spesielt studenters situasjon relevant.

– Studenten vi har snakket med sier tid til studier er den største utfordringen. Hvordan kan dere løse dette? 

– Ett av tiltakene vi vurderer nå er om det bør bli billigere barnehageplass og SFO for studenter. Til syvende og sist er det selvsagt en selv som må ta valget om å få barn. Men mitt mål er å bidra til å gjøre valget enklere for den enkelte, sier hun.

Helleland hadde ikke mulighet til å svare på om hun tror disse tiltakene vil føre til at flere studenter ønsker å få barn.

Øker barnetrygden

I den nye regjeringsplattformen, utarbeidet av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti, er det flere tiltak som er rettet mot å senke terskelen for å få barn.

I plattformen står det at den utvidede regjeringen vil:

  • Øke barnetrygden med 7 200 kroner for barn fra 0 til fylte 6 år i løpet av perioden.
  • Øke engangsstønaden til 1 G, som vil si fra 83.140 kroner til 96.883 kroner. 
  • Innføre ordninger med redusert foreldrebetaling og gratis opphold på SFO/AKS etter skoletid for barn av foreldre med lav inntekt.
Utbetaling hver måned

I sitt alternative statsbudsjett har Arbeiderpartiet lagt inn 12 måneders studiestøtte, en kostnad de har beregnet til 159,3 millioner kroner. Partiet sier studenter med barn ikke har samme mulighet som andre studenter til å jobbe i sommerferien, og at de ønsker å gi mer økonomisk stabilitet.

Martin Henriksen, utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. FOTO: Stortinget.

Utdanningspolitisk talsperson i AP, Martin Henriksen, mener studiestedene må være fleksible og tilpasse studieløpet for studenter med barn.

Det betyr flere barnehageplasser, flere studentboliger med familieleiligheter og bedre veiledning underveis i studiet, forteller han.

– Det er slik i dag at noen studiesteder er flinke, men ikke alle.

Om Arbeiderpartiet kom i regjering, sier Henriksen de ville gitt beskjed til institusjonene om at det er viktig å tilrettelegge for studentforeldre.

– Ikke noe mer enn en beskjed? 

– Dersom man hadde sett det var en utfordring med mange studiesteder med at man ikke la til rette for studenter med barn, så måtte man tatt sterkere virkemidler i bruk. Men jeg tror og håper institusjonene selv ønsker å være fleksible, sier han.

Han tror selv disse tiltakene ville gjort det mer attraktivt for studenter å få barn.

– Det å få barn er det mest personlige valget man kan gjøre. Det vi mener er at vi må fjerne hindre som gjør at de som ønsker å få barn ikke kan gjøre det. Ingen skal tvinges hvis de ikke ønsker det. Men det er positivt for samfunnet om flere får barn tidligere enn i dag, sier han.

Kommentarer

kommentarer