Studentenes usedvanlige deltidsjobber

Vi hører fra våre arbeidende medstudenter at jobbene gjerne er innenfor kundeservice, helsetjenesten, eller stillinger tilknyttet studieretningen man går. Mange studenter har ofte jobber der man ikke trenger spesielle kvalifikasjoner. 

Studvest har derimot møtt tre studenter med en deltidsjobb som du kanskje ikke har tenkt over var en mulighet, og som også befinner seg utenfor de stereotypiske studentjobbene.

Vikarbetjent i fengsel

Ance Raudova studerer til vanlig rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB). På siden jobber hun på Lyderhorn overgangsbolig, som er et lavsikkerhetsfengsel.

Her soner de innsatte den siste delen av dommen sin, og får en overgangsperiode før de skal ut i samfunnet igjen.

– De har sin egen hybelleilighet og etablerer rutiner med jobb og skole. Det handler om å bli vant til en vanlig hverdag igjen, forklarer Raudova.

Arbeidsoppgavene hennes er litt papirarbeid, passe på at de innsatte kommer og går til tidene de skal, og at de er der de skal være. 

Det var en venninne som fant stillingsannonsen på Finn. Deretter måtte hun gjennom en kompleks prosess, før hun fikk jobben. 

– Man må gjennom en del fysiske tester og et femdagers selvforsvarskurs. Først når disse er bestått kan man få opplæring på avdelingen, forteller hun.  

Til tross for at de innsatte sitter inne for dommer med alt fra drap og vold, til ran og narkotikaforbrytelser, er Raudova sjeldent bekymret for sin egen sikkerhet. 

– Alle på overgangsboligen er sikkerhetsklarert, og det er også derfor de får være mye ute i samfunnet, forklarer hun. 

Hver eneste vakt må hun ha på seg en alarm. Heldigvis har hun aldri fått bruk for den.

Det er likevel andre vanskelige problemstillinger som Raudova må håndtere i fengselet, spesielt det å sette grenser for de innsatte, som å gi beskjed om at de må stå opp eller vaske, slik at de lærer seg sine egne rutiner. 

– Disse grensene blir mye pushet. Det kan også oppstå situasjoner hvor man trenger å avvike fra de vanlige reglene om tidspunkter og liknende. Det kan være krevende å kjenne på hva som er den riktige avgjørelsen, sier hun. 

Raudova forteller at det er nødvendig med humor i løpet av en arbeidsdag og å kunne tulle med de tunge temaene også. Hun forklarer at det ufarliggjør det som kan være vanskelig.

Likevel er det ingen tvil om at hun trives i jobben. Nå har hun vært vikarbetjent i over halvannet år.

– Det er et utrolig godt arbeidsmiljø og det er nok en stor grunn til at jeg har blitt værende, sier hun.

Fiskeoppdrett

Mathilde Veivåg studerer sivilingeniør i havbruk ved UiB. Hun har tidligere jobbet med fiskeoppdrett for Lerøy, men nå jobber hun som helgevikar på et av fiskeanleggene til Langøylaks. 

Hver vakt starter med at hun kjører båt ut til anlegget på Austevoll. Der sjekker hun at fôret til fiskene er på og at alt fungerer som det skal. 

– Det er færrest ansatte på jobb i helgene og de aller fleste arbeidsoppgavene blir gjort i starten av uken, forteller hun. 

Arbeidsoppgavene hun utfører i løpet av en helgen, kan være avlusning av fiskene, lusetelling eller passe på at verken tau eller fuglenett er ødelagt.

– Hver dag må døde fisk fjernes. Andre oppgaver er å føre registreringer av vann, temperatur, saltinnhold og fiskefôr, sier hun.   

Området består av tre anlegg, som fire personer har ansvar for i helgene. Dermed kan det bli mye å gjøre hvis det først skjer noe. 

– Det kan komme mottak av fisk, og da er det behov for at alle er med. Det gjelder å være tilgjengelig for å hjelpe til der det er nødvendig, utdyper hun.

På grunn av temperaturen i sjøen, er det også mye avlusning på denne tiden av året. Det betyr at man fjerner lakselus fra fiskene.

– Store brønnbåter kommer og tar fisken opp i båten og spyler fisken med varmt vann. Deretter børster vi fisken slik at lakselusen faller av, også gjentas det et par ganger, forklarer hun.

Veivåg trives veldig godt og liker at hun får være mye utendørs. I tillegg synes hun det er veldig interessant å få se det hun lærer på skolen i praksis. 

Det var gjennom en venninne som også jobber i firmaet, at hun fikk tilbud om stillingen. Det hjalp at hun studerte noe relevant, og hun trengte derfor ikke å sende inn søknad.

– Men de har generelt lyst til å få inn arbeidsfolk som er interessert og villig til å lære nye ting, sier hun.

– Det trengs egentlig ikke noen spesielle kvalifikasjoner til den jobben jeg har nå, det handler bare om å være interessert og flink til å finne på ting når det ikke er så mye å gjøre. 

Veivåg opplever ikke at det er noen direkte utfordringer ved yrket heller. Det eneste som kan være litt annerledes er arbeidsmiljøet.

– Det er et mannsdominert yrke, så det er veldig mange menn i 50-års alderen. Alle er jo veldig hyggelige, men man må finne ut av hva man skal snakke om i løpet av de lange vaktene, ler hun. 

Hun bemerker at det også kan være lang reisevei til jobb. Da hun jobbet hos Lerøy måtte hun reise til Knarvik og var avhengig av bil. 

– Det var grunnen til at jeg sluttet der. 

Veivåg anbefaler likevel andre studenter en slik jobb om man får muligheten.

– Jeg jobber i tillegg kun hver tredje helg, og da har jeg egentlig fri resten av måneden og god tid til studie, samtidig som jeg kan være sosial og gjøre masse annet, sier hun.

Student og taxisjåfør

Erik Wiederstrøm tar en bachelor i data science på Noroff, og jobber deltid som taxisjåfør. 

Han kjenner flere som kjørte taxi i studietiden sin og som trivdes med det. Derfor ønsket han å prøve selv.

– Det er et veldig hyggelig yrke, hvor man møter utrolig mange forskjellige mennesker. Det er personer som er i ulike faser av livet, og man lærer å kommunisere med flere typer folk, forteller Wiederstrøm.

Han opplever denne delen av yrket som svært givende, og tror at alle har godt av å lære seg å håndtere ulike situasjoner. 

– På en og samme dag kan man møte på mennesker i sårbare situasjoner som kanskje akkurat har mistet noen eller som nettopp har fått vite at de selv er syke, men også mennesker som har opplevd noe flott og fantastisk. Man får virkelig opplevd begge ytterpunktene, og alt i mellom, sier han. 

Wiederstrøm poengterer at man derimot ikke trenger å være utadvendt for å gjøre en god jobb, og han mener at det er et yrke som passer så å si alle. 

– Mange tenker kanskje at taxisjåfører må sitte å prate hele tiden, men det er ikke tilfellet. Det er mange kunder som bare har lyst til å sitte for seg selv uten å bli forstyrret, forklarer han. 

For å bli godkjent taxisjåfør må man gjennom et kurs som tester kunnskap om lokalmiljøet, og som gir opplæring i kundebehandling. 

Når dette er bestått må man ta en prøve hos Statens vegvesen, og til slutt søke om kjøreseddel.

– Stort sett alle som fullfører dette får jobb, og man må selvfølgelig ha sertifikatet! Det må man ha hatt i to år, sier Wiederstrøm.

Når man er godkjent som taxisjåfør kan man bli ansatt av andre sjåfører som eier én eller flere biler, og som er registrert i et større taxiselskap.

– En fordel med dette yrket er at det er veldig fleksibelt, så man får stort sett jobbe når man vil. I eksamensperioden tar jeg for eksempel helt fri, men i andre perioder jobber jeg mer, sier han. 

Wiederstrøm kan starte å jobbe klokken halv fem om morgenen, og rekke å jobbe noen timer før han drar videre på skolen. 

– De aller fleste av studentene arbeider kun annenhver helg, opplyser han. 

Selv om Wiederstrøm skal bytte jobb etter at han har fullført utdannelsen sin, trives han godt. 

– Det er en ekstremt stor frihet. Man bestemmer selv hvor man kjører, hvem man kjører, man kan ta seg pauser når man har behov for det og ta lunsj når det passer. Jeg føler meg fri som fuglen, konkluderer Wiederstrøm.