– Man må tenke på dem som fortsatt kjemper sin kamp
I år er det 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge. For skeive studenter var Bergen et helt annet sted da enn det er i dag. Likevel er noen saker uforandret.
Publisert
Sist oppdatert
For Atlas Johansen (19) og Ellen Mortensen (68) har tiden som student ved Universitetet i Bergen (UiB) vært en periode fylt av selvrealisering.
Da Ellen var student, mellom 1973 og 1982, handlet kampen om å bli akseptert av samfunnet som lesbisk kvinne. Da hun startet på studiet hadde det kun gått et lite år fra homofili ikke lenger var ulovlig i Norge. I år markeres skeivt kulturår i Norge.
I 2022 er det nemlig 50 år siden homofili ble avkriminalisert, da straffelovens paragraf 213 og 379 ble opphevet 21. april 1972. Først da var det ikke lenger forbudt for to menn å være samboere eller ha sex hverandre.
Et halvt århundre senere prøver Atlas å være seg selv i en verden som ikke alltid vet hvordan den skal forholde seg til kjønnsidentiteter utenfor mann og kvinne.
Kjønnsidentiteten var ikke alltid en selvfølge
Atlas, som studerer første året på bachelorprogrammet i historie ved UiB, identifiserer seg selv som gender fluid og er ikke-binær. Hen kom ut som ikke-straight da hen var 18 år gammel.
– Etter at jeg kom ut begynte jeg å utforske kjønnsidentiteten min mer, men det tok veldig lang tid å finne ut, forteller Atlas.
For hen har det ikke alltid vært en selvfølge at det er noe annet valg enn å være kvinne eller mann.
Det skal ikke nødvendigvis gi mening for andre hva jeg identifiserer meg som og hvorfor jeg er som jeg er.
– Det var lenge jeg ikke visste at det fantes andre identiteter enn mann og kvinne. Jeg visste at jeg ikke var mann, og jeg følte meg mer komfortabel i en kvinnekropp. Derfor tenkte jeg at «ok, jeg må være kvinne da».
Atlas forteller at hen nå har funnet ut av at hen noen dager er mer maskulin og andre dager mer feminin, og at hen ikke er nødt til å passe inn i en form.
Skam knyttet til det å være lesbisk
Også for Ellen, som i dag er professor i allmenn litteraturvitenskap ved UiB, var studietiden i Bergen en periode med utforskning av egen identitet, men på en annen måte enn for Atlas. Å komme ut som lesbisk i 1976, bare fire år etter at homofili ble avkriminalisert i Norge, var ikke helt ukomplisert.
– Da jeg fikk min første kvinnelige kjæreste som 23-åring, i 1976, var det ganske komplisert til å begynne med. Spesielt når det kom til familien min, som ikke mottok kjæresten min så veldig godt, sier Ellen.
Hun forteller at kjæresten etter hvert ble akseptert, men at det nok alltid var en del skam knyttet til at hun var lesbisk. Særlig fra foreldrenes side.
– Det var ikke uproblematisk, for å si det slik.
Radikalt studentliv i Bergen
Mens Ellen slet med manglende aksept fra familien sin, var studentlivet hennes i Bergen spennende og fint.
– I Bergen var vennekretsen veldig åpen og full av radikale folk – både homoer og heteroer, forteller hun.
Som ung student var Ellen aktiv i homobevegelsen. Hun forteller at de stolt gikk i demonstrasjonstog og Pride-parader veldig tidlig, allerede på 1970-tallet.
– Men tiden var annerledes, mange prøvde å skjule hvem de var på ulike måter.
Alenemor
Selv om det i dag er flere åpne skeive enn for 50 år siden, ser Ellen at det fortsatt er utfordringer i skeive personers liv. For henne har valget å bli alenemor som lesbisk kvinne vært en av disse.
Jeg tror at man kan leve gode lesbe- og homoliv i dag, men at det nå er transpersoner og ikke-binære personer som kjemper for et større livsrom
– Jeg fikk definitivt en del kommentarer, om alt fra hvordan barnet blir unnfanget til at folk syns det er forkastelig at jeg satte et barn til verden uten en far, forteller Ellen.
Hun gleder seg derimot over å se at sønnen hennes, som i dag er 32 år gammel, har hatt et mye lettere liv som homofil enn hun selv.
For Atlas kommer det å være skeiv med andre utfordringer, som for eksempel samfunnets manglende forståelse for kjønnsidentitet.
Det handler om alt fra at personer bruker feil pronomen, stiller litt feil spørsmål eller gang på gang inviterer til debatter rundt kjønnsidentitet.
Atlas forteller at det er mer frustrerende enn ukomfortabelt.
– For det skal ikke nødvendigvis gi mening for andre hva jeg identifiserer meg som og hvorfor jeg er som jeg er.
Vil se større toleranse for kjønnsuttrykk
Kampen som Ellen og mange andre skeive personer tok for 50 år siden har resultert i en mer åpen verden for Atlas å være seg selv i. Men samtidig vet både Ellen og Atlas at vi fortsatt har en lang vei å gå.
– Jeg tror at man kan leve gode lesbe- og homoliv i dag, men at det nå er transpersoner og ikke-binære personer som kjemper for et større livsrom, sier Ellen.
I fremtiden ønsker både Ellen og Atlas at samfunnet kan arbeide for en større toleranse for kjønnsuttrykk.
– Det er mange måter å leve menneskelivet på. Mangfoldet må få lov til å komme til uttrykk, sier Ellen.
Hun forteller at det er viktig at vi fortsetter å kjempe for personene som enda ikke har fått de rettighetene de fortjener.
– Man kan ikke bare dra stigen opp etter seg, og slutte kampen når man selv har fått sine rettigheter og et levelig liv. Man må tenke på dem som fortsatt kjemper sin kamp, sier hun.
Inkludere skeive i debatten
Atlas mener at samfunnet burde bli bedre på å inkludere skeive personer i debatten rundt saker som berører dem.
– For eksempel dette med kjønnsnøytrale bad. Hvorfor er det en stor debatt, når de ikke påvirker noen andre enn oss som er ikke-binær eller trans? Snakk med oss, og spør hva vi synes, sier Atlas.
Både Ellen og Atlas forteller at de er stolte av å være seg selv.
– Jeg har følt på manglende aksept, både i familie og av folk rundt meg. Men aldri slik at det har hemmet meg fra å være meg selv, sier Ellen.
- Les også: Studenters studiegjeld har økt med over 100.000 kroner på ti år
- Les også: Kom deg gjennom uka med ny og god bergensmusikk!
