Kommentar

På tide å huske hva som funket under pandemien

Det er på tide at UiB husker hvor godt digital undervisning fungerte under pandemien

ILLUSTRASJON: Eldar Fagerbakke
ILLUSTRASJON: Eldar Fagerbakke
Publisert Sist oppdatert

Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for journalisten sine egne meninger.

Det er over et år siden pandemien løsnet sitt jerngrep om samfunnet og studiehverdagen her i Bergen. Det virker som at mange har glemt tingene vi lærte av korona-årene, og Universitetet i Bergen (UiB) er intet unntak her. 

Erfaringene med digital undervisning synes å ha blitt notert i UiBs glemmebok.

Jeg synes det er problematisk.

Det er veldig fint å være tilbake i en normal studiehverdag. Det er kjekt å møte studiekamerater på forelesning og lesesalen, men samtidig taper studentene noe på at alt går helt tilbake til slik det var før. Vi bør nemlig ikke glemme det gode vi lærte under pandemien. 

En av de gode tingene ved pandemien var at studietilværelsen var mer fleksibel. Jeg mener at UiB bør gi studentene valget om de vil delta digitalt eller fysisk på seminarer. Spesielt i fag hvor deltakelse på seminar er obligatorisk.

Et søk gjennom fagene på tredje semester på alle UiBs bachelorgrader viser at det er lite eller ikke noe digitalt tilbud lenger. Blant fagene som har 75 prosent eller 80 prosent obligatorisk deltakelse på seminar finner man fag på bachelorprogram i kunsthistorie, informasjonsvitenskap, medier og kommunikasjon, filosofi og engelsk. 

På bachelor i fransk spesifiseres det til og med på emnesiden at det er krav om at studentene «deltar på 75 prosent av forelesninger og seminar (også digitalt)». Likevel glimrer det digitale tilbudet ironisk nok med sitt fravær. 

I fagene jeg tar stilles det krav om 80 prosent oppmøte på seminar. Oppmøtekravet ligger som en mørk sky over semesteret. Livet skjer, og plutselig har man gått glipp av mer enn de to seminarene man kunne gå glipp av uten legeerklæring. 

Oppropet i starten eller slutten av seminaret setter en dyster stemning. Det er en påminner om at man er der fordi man må. Og det er få ting som dreper læregnisten så mye som en påminner om fravær av eget valg. Da er det i hvert fall fint å få velge om man vil diskutere fag digitalt eller ansikt til ansikt. 

Undersøkelser på tilfredshet med digitalt undervisningsopplegg gir ingen grunn til bekymring for å tilbakeføre enkelte digitale undervisningsformer. Ifølge NIFU (Norsk institutt for innovasjon, forskning og utdanning) har studenter med mye digital undervisning bedre tilfredshet med studieprogrammet. Det digitale tilbudet hjelper til og med for læringsutbyttet. 

Dessuten kan dette hjelpe studenter som ikke har mulighet til å delta fysisk av ulike grunner. Det kan være studenter med barn, studenter som ønsker å omskolere seg og fremdeles jobbe, eller studenter som vil tilbringe mer tid sammen med avstandskjæresten. 

Nettopp livssituasjon har blitt påpekt som en avgjørende faktor for at mange studenter velger å droppe ut av høyere utdanning, noe nærmere 25 prosent av studenter gjør. Av de som dropper ut er det få som kommer tilbake for å fullføre utdanningene sine. 

Det er uheldig at viktige bidragsytere i samfunnet ikke kommer gjennom utdanningene sine fordi livssiutasjonen er vanskelig å kombinere med studier. Et større digitalt tilbud kan tenkes å lette på frafallet i disse gruppene.

Under pandemien var den digitale læringshverdagen automatisert for mange. Å åpne Zoom var en like naturlig del av morgenen som å pusse tenner. Dette viser hvor enkelt det er å gjeninnføre dette verktøyet – det krever så lite.  

Jeg anerkjenner at seminar er viktig for å bygge samhold og møte medstudenter. Derfor synes jeg ikke at alle seminar skal være digitale, men én gruppe per fag hadde gjort underverker. 

Å øke det digitale seminartilbudet på universitetet hadde bidratt til å imøtekomme studenters mange livssituasjoner, og dermed legge til rette for at flere skal kunne fullføre utdanningsløpene sine. 

Problemet er manglende fleksibilitet for studentene. Løsningen har vi allerede to års erfaring med.

Vil du få din mening på trykk i Studvest?
  • Send innlegget ditt på e-post til ansvarligredaktor@studvest.no.
  • Typiske innlegg er rundt 500 ord.
  • Lengre innlegg kan vurderes i noen tilfeller. Vi tar oss retten til å forkorte og redigere innlegg.
  • Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, fremstår som reklame eller som er hatske og trakasserende.
  • Legg ved et portrettbilde av deg selv.
Powered by Labrador CMS