Min kinesiske hemmelighet
Navn er viktig for identiteten vår. Bare tenk på hvor nøye foreldre er når de skal døpe barnet sitt. Personlig har jeg et navn som jeg sjelden bruker. Nå vil jeg forklare hvorfor.
Publisert
Sist oppdatert
Gjennom mitt første leveår het jeg Ming Li Yu. «Yu» var fjellet bak barnehjemmet mitt. Ming Li vet jeg ikke bakgrunnshistorien til, men jeg vil tro det er tilsvarende å bli kalt «Anna» i Norge. Foreldrene mine valgte å beholde deler av navnet, og jeg ble dermed døpt «Martine Ming Li Titterud».
På barneskolen og ungdomsskolen kan jeg huske at jeg gruet meg til navneoppropene. Ming Li skilte seg ut fra alle «Kari´ene» og «Ola´ene», og som de fleste andre ville heller ikke jeg skille meg ut. Jeg tenkte faktisk at det hadde vært bedre å ha enten et helt norsk eller et helt utenlandsk navn. Martine Ming Li Titterud var verken fugl eller fisk.
Da SoMe-kontoer ble opprettet i 2011 tok 13 år gamle meg et bevisst valg om å sløyfe det kinesiske navnet. Den gang fordi jeg var flau, men i dag er saken en annen. I dag er jeg ikke flau over at «Ming Li» står i passet. Jeg har planer om å dra tilbake til Kina for å lære mer om kulturen og levemåten tilknyttet mine biologiske røtter, og setter pris på at det er noe litt annerledes med meg og min bakgrunn. Likevel heter jeg, som 21-åring, fortsatt «Martine Titterud» på Facebook og Insta.
Det startet med de flaue barndomsårene. I dag handler det rett og slett om at jeg ikke føler en sterk tilknytning til mine biologiske røtter. Jeg har hatt en vanlig norsk oppvekst med etnisk norske foreldre. Den eneste asiatiske personen jeg kjente og visste om frem til jeg var tenåring, var søsteren min som også er adoptert. Vi har sett videoklipp fra da vi ble hentet i Kina, men har ikke vært tilbake og kan ikke språket. Det som i alle år har fått meg til å føle meg kinesisk, er det sorte håret, smale øynene og kommentarer og spørsmål fra andre. For all del, spør i vei. I dag synes det er ålreit å føle meg litt annerledes.
Navnet mitt er offisielt Martine Ming Li Titterud, og jeg har ingen planer om bytte. Likevel vil jeg bli bedre kjent med det kinesiske før jeg virkelig kan føle meg som Ming Li.
