Norske studenter bruker mest tid på jobb ved siden av studiet i Skandinavia - samtidig bruker de minst tid på skolebenken.

TAPENDE SEIER. Norske studenter jobber mer enn danskene og svenskene, og bruker mindre tid på studiene sine.


Annonse

Norske studenter jobber langt mer ved siden av studiet enn deres svenske og danske motparter. Det kommer frem i Eurostudent VII, en omfattende undersøkelse som kartlegger europeiske studenters sosiale og økonomiske forhold. 

Studentene i Norge topper den skandinaviske seierspallen, både med prosentandel av studenter som er ansatt i betalte jobber, og den gjennomsnittlige tiden studenter bruker på betalt arbeid i uken.

I Norge er 72 prosent av studentene ansatt i betalte jobber under skolesemesteret, sammenlignet med 65 og 50 prosent i henholdsvis Danmark og Sverige. 

Norske studenter bruker også størst andel av tiden sin på jobb. Den gjennomsnittlige studenten i Norge bruker 13 timer i uken på betalt arbeid. I Danmark er ukesgjennomsnittet åtte timer, mens i Sverige er det seks timer. Samtidig havner norske studenter på siste plass hva angår tid brukt på å studere.

Avhengig av jobb

Deltakerne i undersøkelsen ble spurt om hvorfor de jobber ved siden av studiet. 77 prosent av norske studenter svarer: «Jeg jobber for å dekke levekostnadene mine». Det er åtte prosentpoeng høyere enn danske studenter og sytten prosentpoeng høyere enn svenske studenter. 

Det nest mest avkryssede svaralternativet var: «Uten en betalt jobb, har jeg ikke råd til å være student». Her krysset 65 prosent av norske studenter av, 48 prosent av danske og 31 prosent av svenske.

Sammenheng med statsstøtte og jobbavhengighet

En rapport lagt frem av Studiestöd i Norden gjør rede for hvor mye studenter i de ulike nordiske landene får i studiestøtte. Sammenlignet med tallene fra Eurostudent VII kan man se en sammenheng mellom studiestøtte og studenter i betalte jobber.

Som grafen viser, er den danske studiestøtten mest generøs. Danske studenter mottar tilsvarende 152.000 norske kroner i året og nyter også høyest andel stipend på hele sekstitre prosent. Stipendet er derimot skattepliktig, og lånet har en rente på fire prosent noe som gjør det til Nordens dyreste studielån. 

Norge ligger på andreplass, både med tanke på total årlig sum,1 26.000 kroner, og andel omgjort til stipend, som er 40 prosent. Stipendet er derimot ikke skattepliktig, og studielånet har en flytende rente på 1,3 prosent. 

I Sverige får studentene lavest studiestøtte, med 109.000 kroner, og den laveste andelen stipend. Studielånet svenskene sitter igjen med har derimot desidert lavest rente, med 0,16 prosent. Korrigerer man for kjøpekraft er det imidlertid de svenske studentene som har høyest inntekt.

Karriereveilederens innblikk

Idar Nestaas er karriereveileder i Sammen, han snakker ofte med studenter, og gir Studvest et innblikk i hvordan de forholder seg til jobb under studiet.

Han tror først og fremst at studentene jobber for å få litt ekstra inntekt, men også for å få et tilskudd på CV-en.

– Mange av de som kommer her har lyst på en relevant jobb til CV-en. Det vi ser, er at de som har en jobb utenom studie kommer seg fortere i jobb etterpå, forteller veilederen.

Nestaas forklarer at jobberfaring er relevant når man skal ut i arbeidslivet. Han trekker frem at selv jobber som ikke er innen studiets fagområde lærer studenter å være arbeidstakere, strukturere egen hverdag og samtidig knytte nettverk.

Videre forteller Nestaas at det er utfordringer knyttet til å kombinere tilværelsen som fulltidsstudent og arbeidstaker. Han er opptatt av at man først og fremst er student under studietiden.

All jobberfaring kommer godt med. Karriereveileder for Sammen, Idar Nestaas. FOTO: Andrea Olsen

–Om jobben går ut over studiet, må man ta en vurdering på hva som er viktigst. Det er ikke sånn at alle må jobbe, vi treffer mange som bare er studenter og det er helt topp, sier han.

Karriereveilederen trekker frem at det er stor forskjell mellom studenters arbeidskapasitet.

– Noen har en enorm kapasitet, mens andre har mindre kapasitet. Man må kjenne sin egen grense, av og til er det vanskelig, og da kan det være greit å snakke med noen utenforstående – slik som oss i Sammen, forteller han.

Nestaas tror det er kulturelle forskjeller mellom landene som gjør at norske studenter jobber mest i Skandinavia, men presiserer at han ikke er forsker på dette punktet.

Han peker på at nordmenn er vant til å ha sommerjobber. Han trekker også frem at mange av oss er tilvendt et høyt forbruk før studietiden.

– Man vil gjøre alt det man er vant til fra før av som student. Om man vil det trenger nok mange studenter litt ekstra inntekt, forklarer Nestaas.

Kommentarer

kommentarer