Nyhet

Å studere klimafysikk har gitt Emili et mer positivt syn på fremtiden

I studiene sine får Emili se hvordan klimaendringene arter seg i praksis. Nå får også flere UiB-studenter mulighet til å velge bærekraftige masterprosjekt.

STUDENT: For Emili Carin Rønning har det å kunne forstå fysikken som ligger bak klimaendringene, gitt henne et mer positivt verdensbilde.
STUDENT: For Emili Carin Rønning har det å kunne forstå fysikken som ligger bak klimaendringene, gitt henne et mer positivt verdensbilde.
Publisert Sist oppdatert

– Jeg synes ikke studenter bør bekymre seg for mye. Det er kanskje litt naivt, men akkurat nå er du student. Det kan være at dagens klimasituasjon føles håpløs, men det en student kan gjøre er jo å studere og lære nye ting som kan bidra til endring. 

De globale klimaendringene er ett av temaene som i størst grad opptar den norske samfunnsdebatten. Emili Carin Rønning studerer meteorologi på Universitetet i Bergen, og ser blant annet på hvordan været og klimaet utvikler seg.

Ifølge Meteorologisk institutt kommer vi framover til å se mer ekstremvær i Norge, færre vinterdager og tørrere somre i Norge. Likevel har Rønning fortsatt håp. Masterstudenten anser seg selv som positiv til fremtiden, men det har ikke alltid vært slik.

Unge er mer bekymret før

Ifølge Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) har unge i Norge blitt mer bekymret for fremtiden. Deres undersøkelse fra 2022 viser at 65 prosent av de spurte trodde planetens tilstand ville forverres de neste ti årene. 

Likevel kommer det fram i NHO-undersøkelsen at mange unge også er optimistiske. De unge mener at mange gode klimaløsninger kan komme gjennom internasjonalt samarbeid. 

Før Emili Carin Rønning begynte på bacheloren i klima-, atmosfære- og havfysikk, hadde hun en annerledes holdning til fremtiden. Studenten synes medieoppslagene om klimakrisen var skremmende.

Men da hun begynte å studere forandret blikket hennes på situasjonen seg. Hun forteller at å arbeide med, eller å faktisk kunne «se» klimaendringene oppleves som noe helt annet. Hun utdyper videre at ved å lese om klimasituasjonen i media, og i tillegg kunne forstå fysikken bak, blir hennes syn på klimaet annerledes fra mange andres. 

KILDEKRITIKK: Emili Carin Rønning mener også det er viktig å være kildekritisk på søken etter god informasjon om klimaendringene. FOTO: Frøya Lofthus
KILDEKRITIKK: Emili Carin Rønning mener også det er viktig å være kildekritisk på søken etter god informasjon om klimaendringene. FOTO: Frøya Lofthus

– Når folk sier klima er komplisert, så svarer jeg både ja og nei. Fordi jeg kan stå å fortelle deg at dette kan skje, men om jeg skal bevise det, så vil det ta lang tid.

Ifølge Rønning er det mange klimaforskere som formidler forskning ved å si at dette «kan» skje. Idet forskningen skal forklares videre blir det komplisert å gi et svar som skal være en garanti for hvordan klimaet skal utvikle seg.

UiB investerer i bærekraftige masteroppgaver

Universitetsstyret ved Universitetet i Bergen har vedtatt et mål om at UiB skal bli klimanøytrale innen 2030. De ønsker å sette fokus på at studentene skal skaffe kunnskap som skal være til nytte for samfunnets fremtid.

Ett av tiltakene som er blitt iverksatt er ordningen «Grønn master», som har søknadsfrist 13.mars. Dette stipendet er på 100.000 kroner, og skal gjøre det mulig for 10 studenter å skaffe midler til sin masteroppgave.

Kristine Skarsvåg er miljøkoordinator ved UiB. På spørsmål om hva hun tror studenter som studerer bærekraft tenker om fremtiden svarer hun følgende:

FORSKNING: Oppe på Geofysisk institutt befinner det seg flere måleapparater som Emili Carin Rønning bruker i studiene sine. FOTO: Frøya Lofthus
FORSKNING: Oppe på Geofysisk institutt befinner det seg flere måleapparater som Emili Carin Rønning bruker i studiene sine. FOTO: Frøya Lofthus

– Jeg har ikke direkte kontakt med studentene, men jeg tenker det viktig at studenter får muligheten til å studere bærekraft. Samtidig er det positivt at studenter som ikke har åpenbare tilknytninger til klima og bærekraft kan få skrive om temaene.   

– Så hva er hovedpoenget da, kommer noe av det som skrives i masteroppgavene til å ha noe reell betydning for fremtiden vår?

Skarsvåg mener dette er todelt, men trekker fram at masteroppgavene skal skape interesse og kunnskap hos studentene. Videre forteller hun at kompetansen man får gjennom masteren er erfaring som vil bli nødvendig i fremtidig næringsliv.

MILJØKOORDINATOR: Kristine Skarsvåg mener det er viktig å gi UiB-studentene mulighet til å studere bærekraft. PRESSEFOTO: Ola Marius Kvamme/UiB
MILJØKOORDINATOR: Kristine Skarsvåg mener det er viktig å gi UiB-studentene mulighet til å studere bærekraft. PRESSEFOTO: Ola Marius Kvamme/UiB

Vær kritisk 

Det kan være krevende for en student å navigere seg frem mellom all informasjonen som publiseres angående klima. Rønning forteller at selv om det er viktig å ta gode valg i hverdagen, er det mulig å bidra på andre måter. 

– For å få god oversikt er det viktig å være kritisk når man leser seg opp, sier meteorologistudenten.

Samtidig nevner Rønning at det er fullt mulig å få et dypere innblikk i forskningen dersom man er interessert, og trekker frem IPCC-rapportene. Disse blir skrevet av forskere fra land verden over, og viser klimaendringer gjennom forskning både på globalt og regionalt nivå. Rapportene er tilgjengelige for alle og finnes på IPCC sin egen nettside.

METEOROLOGI: Etter hun var ferdig med en bachelor i klima-, atmosfære- og havfysikk begynte Rønning på en mastergrad i meteorologi. FOTO: Frøya Lofthus
METEOROLOGI: Etter hun var ferdig med en bachelor i klima-, atmosfære- og havfysikk begynte Rønning på en mastergrad i meteorologi. FOTO: Frøya Lofthus
Powered by Labrador CMS