Der hav trumfer forelesningssal 

Det er tidlig morgen når Studvest ankommer Masfjorden, en fjordarm ved Fensfjorden i Nordhordland. Med en gul ribb fraktes vi ut. Ribben festes til et skip med to svære karabinere, før vi løftes noen meter opp i luften og ankommer G.O. Sars. 

Vestlandsidyll. I fjordene heromkring etterligner havbunnen fjellene på land. 

I de dype fjordene finner vi mesopelagisk fisk, maneter, krepsedyr og dyphavsfisk. 

Dette er det de 14 masterstudentene som tar valgemnet BIO325 undersøker. De blir huset, brødfødd og satt i arbeid på skipet G.O. Sars. 

Ombord jobber studentene i skift: åtte timer på, fire timer av, fire timer på, åtte timer av.

Noen arbeider mens andre sover. I korridorene lister vi oss, for det er alltid noen som hviler.

Undersøkelsene de gjør her blir plassert i datasett, og kan brukes til videre forskning.

Gratis arbeidskraft

I fiskelabben måler studentene opp haugevis med 20 mm lange laksesild. Mens eimen fra laboratoriet entrer neseborene, dukker spørsmålet opp om denne arbeidskraften bør være lønnet. 

– Det hadde vært som å få betalt for å gå i forelesning. Dessuten er det vi som får mest ut av det, mener masterstudent Pia Alina Gapstad Smit. 

Smit mener emnet er unikt, fordi det gir dem muligheten til å finne ut hvordan studentene liker å jobbe.

– Hvis vi bare hadde fått dataen hadde vi ikke forstått hva som skjer på tokt, med begresningene og metodene, på samme måte, sier Smit.

– Det er ikke vanlig å ha denne muligheten i Europa generelt, så det er kjempegøy.

Fem studenter står rundt en stor bøtte med noe rødt og guggete.

Én noterer. «Nå separerer vi periphyllaen fra resten», sier en annen.

Åtte hender jobber for å skille mesopelagisk fisk fra maneten.

«Per i fylla»

Den mesopelagiske fisken er små fiskearter som lever i havets skumringsone, omtrent 200 til 1000 meters dyp. Disse fiskene vandrer i takt med døgnet – når solen går ned beveger de seg mot overflaten. 

Gruppen til Smit utforsker den røde guggen. Det er Periphylla Periphylla, eller eventuelt «Per i fylla» som NRK omtalte maneten som, for 16 år siden. Den gang spådde de at den kunne bli delikatesse i Asia. 

Maneten heter kronemanet på norsk, og er en dyphavsmanet som man stort sett finner i åpne hav.  

De siste 40 årene har det vært en stor forekomst av den røde selvlysende kronemaneten. Havforskningsinstituttet skriver at forekomsten skaper problemer for fiske, noe som gjør det uungåelig for studentene å fiske manet sammen med småfisken i trålen. 

Bergen som et paradis

I et rom, fylt med skjermer som lyser fine farger, registeres data for hver nautiske mil. Deler av informasjonen blir sendt til Hawaii.

Det som skjer i dette rommet er det ikke er lett for hvermannsen å forstå – som bruk av akustiske målesystemer og påvirkning fra månen og dens forhold til flo og fjære. 

Vi må heldigvis ikke forstå det, men det bør biologene.

– Når man er utdannet maribiolog eller fiskeribiolog, så må de ha vært på havet. De må ha vært våte på hendene. Det nytter ikke bare å sitte på labben, sier professor Anne Gro Vea Salvanes 

Salvanes er toktleder, men ikke til forveksling med skipperen som er øverste leder på G.O. Sars. Hun er også godt kjent med skipet fra før, blant annet fra en tur til Namibia. 

Området rundt Bergen beskrives som et paradis av arter og fjorder å forske på.

Ved å komme tilbake til Masfjorden og Fensfjorden hvert år kan Salvanes registrere endringer.

Slik som hvordan mer nedbør i Skandinavia gjør fjordene mørkere, og dermed tiltrekker seg kronemantene som trives best i mørket.

– Jeg kan gjerne ta med studentene og tusle ned til strandsonen og se på snegler og tare og sånt, men det gjør dem ikke like kvalifisert, påpeker Salvanes.

Tilsvarende en årslønn 

Denne gavepakken til biologistudentene kommer med en pris, men hvilken? 

– Nei, det er fryktelig dyrt.

For å ha med studentene, inkludert mannskap, på dette saktegående skipet koster det den nette sum av 300 000 dagen. 

 – Er det verdt en årslønn dagen? 

 –  Har vi råd til å la være å utdanne studentene skikkelig? spør Salvanes tilbake. 

Salvanes mener emnet kan være et viktig springbrett for studentene når de møter arbeidslivet, uansett om det er snakk om havforskningsinstituttet, fiskeridirektoratet eller fremtidige undervisere på universitetet. 

Ifølge studentene selv er dette et av de viktigste emnene når det gjelder motivasjon og læring. 

– BIO325 er highlight-emnet for oss. Det er ofte de mest krevende emnene som også er de kjekkeste, sier Smit.