Nå har studenter 20 prosent mindre å rutte med

– Denne rapporten slår fast virkeligheten av det vi har beskrevet i mange år, forteller Oline Sæther som er leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO). 

Onsdag forrige uke lanserte Akademikerne - arbeidstakerorganisasjonen for masterutdannede - en ny rapport om studiestøtten. I samarbeid med Samfunnsøkonomisk Analyse slår de i en ny rapport fast at studentene har dårligere råd nå enn for 20 år siden.

Rapporten tar hovedsakelig utgangspunkt leiemarkedsundersøkelsen, og SIFOs anslåtte budsjettutgifter for hver enkelt nordmann, helt siden 2002. 

Utviklingen av studiestøtten blir sammenlignet med faste utgifter som de ulike type studentene har. Studentene er kategorisert etter hvor mange andre de bor med, og hvor i landet man bor. 

– Det vi ser er at studiestøtten dekker en stadig mindre andel av de nødvendige utgiftene, uavhengig av hvilken kategori studentene befinner seg i, forteller Jonas Måøy fra Samfunnsøkonomisk Analyse. 

Økonomiske forskjeller etter geografisk plassering

I en pressemelding fra Akademikerne konstateres det at det er særlig bokostnadene som har økt. Dette er en stor grunn til at studentene har fått mye dårligere råd selv om studiestøtten har blitt justert siden 2002 etter de forventede prisøkningene. 

Leieprisene i de største studentbyene har i gjennomsnitt økt med 5,8 prosent hvert år. Studiestøtten har hatt en gjennomsnittlig økning på 2,6 prosent årlig. Dermed krever bokostnadene en stadig større del av støtten. 

Samtidig er det forskjell på studentøkonomien etter hvor i landet man studerer. Det er for eksempel dyrere å bo i Oslo fordi boligprisene er høyere der. 

– Vi trenger en studiestøtte som sikrer like muligheter til å studere, også for dem som må flytte til Oslo, sier NSO-lederen.

Ønsker forutsigbarhet for studentene

Ifølge rapporten fører de økte levekostnadene til at den gjennomsnittlige studenten må jobbe omtrent 4 timer mer i uken for å få det til å gå rundt. 

– Jeg frykter et klasseskille hvor man er avhengig av foreldrene og deres økonomiske evner, istedenfor ens egen egenskaper og evner, sier leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg.

Christoffer Røneid er leder i Tekna Student og har et tydelig forslag på hvordan økonomien kan bli mer stabil for studentene:

– Denne rapporten understreker behovet for å øke studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Dette vil gi studentene en mer forutsigbar inntektskilde som faktisk gjør det mulig å leve av bare studiestøtten, sier Røneid. 

Grunnbeløpet er utgangspunktet for å beregne flere av NAVs utbetalinger, slik som for eksempel pensjon. Dette beløpet justeres hvert år av Stortinget i trygdeoppgjøret. 

I dag ligger studiestøtten på 1,16 G. For å heve den opp til ønsket nivå, kreves det en engangs-økning på 40 000 kroner.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Ivar Prestbakmo påpeker at selv om man hadde knyttet studiestøtten opp til grunnbeløpet, så handler det til syvende og sist om budsjettprioriteringer. 

– Det viktigste er å ha fokus på styrke, ved å for eksempel bygge flere studentboliger. I tillegg til å sørge for at studentskipnadene har en stabil økonomi, slik at leien ikke blir så dyr, sier Prestbakmo.

En egen indeks for studenter

Jonas Måøy påpeker at studiestøtten endrer seg hvert år i takt med konsumprisindeksen, som viser prisutviklingen på ulike varer og tjenester for private husholdninger. 

Denne indeksen er derimot et gjennomsnitt for hele befolkningen. Den tar ikke høyde for at studenter ofte må sette av en større prosentandel til bokostnader og utdanning som har høyere prisvekst enn andre kostnader.

Ved fremleggelsen av rapporten blir det foreslått opprettelse av en egen studentindeks som inkluderer alle studentutgiftene, hvor bokostnadene vektlegges mer.

Statssekretær Prestbakmo tviler på om en slik indeks ville dekket alle forholdene som er aktuell.

– I det store bildet handler det også om hvordan vi styrer norsk økonomi. Det å få kontroll på inflasjonen og få ned prisveksten er en vesentlig del av det som også er grunnlaget for studentøkonomien, forklarer han.