– Penger kan bidra til å avgjøre resultatet av prosjektene

Instituttleder kjente ikke til studentenes pengebruk. Selv mener studentene det er nødvendig å bruke av egen lomme for å oppnå gode resultater.

NØDVENDIG. Designstudenter Ayla Gursoy (t.v.) og Kristine Røed mener det hjelper å bruke egne penger for å oppnå gode resultater.
Publisert Sist oppdatert

– Til prosjektet jeg holder på med nå har jeg så langt betalt 1500 kroner ut av egen lomme, sier Kristine Røed.

Hun går tredjeåret på møbeldesign ved Fakultet for kunst, musikk og design (KMD), og forteller at mange på hennes linje bruker personlige midler til studieprosjekter.

– I løpet av et gjennomsnittlig semester bruker jeg mellom 3000 og 5000 kroner.

– Tenker du ikke over slike utgifter?

– Altså, det er jo kjipt, men det er sånn det er. De fleste her legger ut tilsvarende på store prosjekter.

ARBEIDSSTASJON. Designstudentene Ayla Gursoy (t.v.) og Kristine Røed jobber tett sammen, og begge bruker betydelige midler på skolearbeid.

For Røed er det en nødvendighet å bruke av egne penger for å oppnå gode resultater, sier hun. Hun mener at Institutt for design ikke supplerer tilstrekkelig materialer.

– Penger kan bidra til å avgjøre resultatet av prosjektene. Hvis du kun bruker det som instituttet tilbyr, får du ikke gjort spesielt mye.

Studievenninnen Ayla Gursoy sier seg enig.

– Det blir en helt annen utstilling hvis vi bruker penger på kvalitet når vi skal presentere noe, sier Gursoy.

Ukjent for instituttet

Instituttleder ved Institutt for design, Mona Larsen, reagerer med overraskelse når Studvest presenterer henne for studentenes utsagn.

– Det at studenter legger ut store summer på prosjekter har ikke tidligere vært kjent for instituttet, og er egentlig litt nytt for meg.

Likevel er hun tydelig på at summene som blir beskrevet ikke skal være nødvendige for å oppnå et godt resultat.

– NYTT FOR MEG. Instituttleder ved Institutt for design, Mona Larsen, sier at ledelsen ikke har vært klar over studentenes pengebruk. PRESSEFOTO: UIB

– Hvis studentene ønsker å levere kunstverk direkte til salg eller gjøre noen ekstraordinære valg av materiale er det vanlig at de bekoster dette selv. Ellers stiller instituttet med alle nødvendige materialer som studentene trenger for å få til en god eksamensutstilling, mener Larsen.

Designstudent Røed er ikke overrasket over at instituttet ikke har fått med seg mengden penger studentene bruker.

– Det er litt typisk. Jeg tror mange her opplever at det har blitt mindre kontakt mellom instituttet og studentene siden vi ble en del av UiB, så det overrasker meg egentlig ikke at ledelsen ikke har oversikt over vår studiehverdag, sier hun.

– Kan oppstå misforståelser

Våren 2019 skal tredjeårsstudentene på design gjennomføre sin bachelorutstilling, den største oppgaven til nå på studiet. Blant designstudentene har ryktene svirret om at studenter ved Kunstakademiet – institutt for samtidskunst får øremerkede midler å bruke på denne utstillingen, noe designstudentene ikke får. Ved forrige utstilling lå denne summen på 1500 kroner.

Instituttleder Larsen bekrefter dette, men mener at man må se på midlene i et helhetsbilde.

Det at kunststudenter får midler og ikke designstudenter er ikke egentlig relevant, og bare en veldig liten del av bildet, mener hun.

Hun begrunner det med at de to instituttene legger opp studieløpene på helt forskjellige måter, og at pengene kunst får blir hos design tatt igjen på andre områder. Dette inkluderer, ifølge Larsen, blant annet kostnader til katalog, plakater og øvrige promoteringskostnader.

– Jeg tror det lett kan oppstå misforståelser hvis man kun ser på den ene summen som kunst får og ikke design, men ikke tar høyde for alt begge institutt bruker på studentene, sier hun.

Ikke prioritert å si fra
NYBYGG. UiBs bygg i Grønneviksøren, hvor Kunstakademiet og Institutt for design flyttet inn sammen i 2017. ARKIVFOTO: Nicklas Hjortgaard Christiansen

Røed, på sin side, har ikke tenkt til å slutte å bruke egne penger på prosjekter, så lenge hun synes det er nødvendig. Likevel presiserer hun at det finnes måter å jobbe rundt problemet på.

– Det handler om å være litt på, ikke sant. Ringe folk og tigge etter gratis materialer, for eksempel. Man finner jo løsninger.

– Men hvorfor har ikke dette blitt tatt opp med instituttet?

– Vi har jo tenkt på det, og nevnt det for vår hovedveileder, men det er mye annet som vi må prioritere, og da har dette ikke nådd opp, så langt.

PROSJEKT. Røed har brukt av egen lomme for å finansiere prosjektet sitt. FOTO: PRIVAT
Powered by Labrador CMS