BEHAGELIG. Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, har funnet seg godt til rette i en av tårnets saccosekker.

I framtiden vil kanskje også studentene ved UiB få tilgang til flere gruppe- og hvilerom på campus.



– Her kan man trekke seg tilbake, slappe av og tenke dype tanker. Det er et sted for refleksjon, sier rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Dag Rune Olsen.

REKTORS KONTOR. I dette tårnet finner man rektors «saccosekkrom».

Han har tatt oss med opp i tårnet ved rektors kontor. På toppen av en vindeltrapp går vi inn i et rom som er fullstendig dekket av glass både på vegger og tak.

Den gamle murpussen i veggene er bevart på utsiden av glasset. På innsiden har de fylt rommet med saccosekker, stoler og puffer.

Det er trangt, men ved hjelp av fire små vinduer har rommet god belysning og en fin utsikt over campus. Man har også perfekt utsyn til Ulrikens topp.

Bruker ikke rommet selv

Rommet ble bygget som en del av oppussingen på kontoret for 6–7 år siden opplyser rektor.

– Jeg bruker ikke rommet så mye selv, men jeg tror det er noen ved kontoret som har god nytte av det.

Denne typen rom er det derimot ikke altfor mange av på universitetet.

– Vi har mange studenter som studerer og jobber langt over det som er normalt i en vanlig arbeidsdag. Jeg ser at det vil være stor verdi for disse å kunne trekke seg tilbake å ta en pust i bakken, sier Olsen.

TRAVEL. Selv om han har vært rektor siden 2013 er det bare andre gang Dag Rune Olsen er oppe i tårnet.

Usikker på antall hvilerom

Andre utdanningsinstitusjoner i Bergen som HVL, NHH og NLA har egne hvilerom eller stillerom for ansatte og studenter. Universitetet i Oslo, NMBU, Universitet i Agder, Universitet i Tromsø og NTNU er andre eksempler på skoler som også har liknende tilbud der studenter og ansatte kan ta seg en pause fra arbeid- eller studiedagen.

Assisterende direktør i eiendomsavdelingen ved UiB, Agnethe Larsen, forteller at de ikke har en oversikt over antall hvilerom på universitetet. Dette grunnes at de ulike fakultetene og instituttene fritt kan disponere sitt eget areal til denne typen rom. 

Et eksempel på dette er ved Institutt for fysikk og teknologi der har de laget et eget «helse- og hvilerom» for master og doktorgradsstudenter, samt de ansatte.

– Vi har hatt ansatte og studenter som har slitt med helseplager tidligere som gjorde at vi så et behov for et slikt rom. Når vi da hadde et ledig rom som bare ble brukt som lager, ble det mulig å gjennomføre, sier instituttleder Øyvind Frette.

På rommet er det ribbevegg, gulvmatter, dempet belysning og musikk. I tillegg er det blitt satt inn en ordentlig massasjestol.

– Dette rommet har vi hatt i en del år nå. Vi ser at det er flere ansatte og studenter som har hatt mulighet til være mer til stede på instituttet som en følge av at de bruker dette rommet, sier administrasjonssjef ved instituttet, Grete Ersland.

Både Ersland og Frette tror det vil være positivt for andre ved UiB å innføre et liknende tilbud til studenter og ansatte.

CHILL. Instituttleder Øyvind Frette slapper av i massasjestolen på helserommet ved Institutt for fysikk og teknologi.

Skal bli mer moderne

– Ved UiB har vi en gammel bygningsmasse. Som en følge av dette mener jeg at den malen som dagens læringsareal er bygget på er utdatert, sier Olsen.

Han forteller videre at universitetet har en plan for å utvikle og bygge mer moderne læringsmiljøer i framtiden. Dette vil blant annet inkludere flere definerte grupperom, hvilerom og stillerom.

Tidligere i år la en arbeidsgruppe på oppdrag fra utdanningsutvalget ved UiB fram en rapport om fysiske læringsarealer i framtiden. Der legges det stort fokus på forskjellen mellom formelle og uformelle læringsarealer.

Tradisjonelle undervisningsarealer som klasserom, auditorium og seminarrom faller under de formelle arealene. Dette er arealer der læringen som regel styres av en underviser.

Under de uformelle arealene har man ikke en tradisjonell underviser til stede. Eksempler er lesesaler, kollokvier, kantiner og møblering i ganger og offentlig rom. I rapporten kommer det fram at skillet mellom disse to vil bli mer uklart i framtiden.

Danmarks Teknologiske Institutt (DTU) og NTNU trekkes fram som eksempler av Olsen der dette skillet er blitt utvisket.

– Der har de endret de tradisjonelle og gamle auditoriene slik at de kan brukes til gruppearbeid og sosiale arenaer. Rommene blir dermed mer fleksible. Dette er gode og enkle ideer som koster lite å gjennomføre.

FLEKSIBELT. Ved R2 auditorium på NTNU er skillet mellom det formelle og uformelle læringsarealet visket ut. FOTO: Kai T. Dragland/NTNU.

Rapporten legger også vekt på omgivelsene for å bedre læringsmiljøet blant studenter. Her nevnes lys, lyd, luft, farger, møbler, materialer og takhøyde som elementer som kan være med å bedre bygningene ved universitetet.

Rektor tror at et mer moderne læringsmiljø vil være bra for hele universitetet.

– Dersom vi klarer å skape bedre areal for trivsel tror jeg det vil føre til mer overskudd blant studentene for læring og i undervisning, sier Olsen.

Kommentarer

kommentarer