Magasin
Peppa Gris sitt budskap til studenter
Om man ser nærmere på «Peppa Gris», blir serien et symbol på prokrastinering, mener Studvest-journalist Kjetil.
Publisert
Sist oppdatert
Som enhver skribent preget av skrivesperre før en oppadstormende deadline, var jeg på søken etter en vei ut av ørkenvandringen. Hva skulle jeg skrive om i denne spalten? Jeg trengte hjelp fra noen kreative genier, nemlig barna i barnehagen hvor jeg jobber.
Der fikk jeg mange gode tips. Jeg kunne skrive om «biler», «ender», «en tusj», «øyne», «Leo’s Lekeland» eller «Pepperkakebyen». Om etiske refleksjoner som «ingen må krangle» og «å lye». Eller så kunne jeg skrive om «mennesker med bananskall på hodet, og sko på bananskallet», eller «Snømannen Bilvei», eller «du henger fast i kaker».
Det mest geniale tipset var allikevel å skrive om «Peppa Gris», for dersom man ser på episodene via de voksne grisene sitt perspektiv, blir serien er et symbol på prokrastinering; studenters største fiende.
De voksne i Peppa sin familie gjør nemlig alt annet enn å arbeide. Vi ser de ofte hoppe i sølepytter, og bli med på alle slags andre leker. Hvor blir det av det dryge, monotone og sjeleknusende, men likevel nødvendige, arbeidet? Lekene er en måte for de voksne å konstant distrahere seg fra sine plikter.
Når Mamma Gris endelig viser tegn til å gjøre «viktig arbeid» på datamaskinen i episoden Mamma Jobber, kan vi se at hun bare skriver tull som «Hiplin fungly tee diptox so toofuzz». Klassiker.
I episoden The New House, ser vi Pappa Gris en sjelden gang få kontroll på livet sitt. Han tegner et hus, men kan neppe ha brukt mer enn tre minutter, og han stikker av med det samme noen andre tar over.
Det hele kulminerer i episoden Frosker og Mark og Sommerfugler, hvor Bestefar Gris har et mentalt sammenbrudd der han spretter rundt på magen og later som han er en mark mens han ler seg i hjel. Sannsynligvis et uunngåelig resultat av et liv fullt av endeløs prokrastinering og urealiserte ambisjoner.
Er dette et skrik om hjelp fra Bestefar Gris? Selv om samtlige episoder avslutter med at alle bokstavelig talt ROFLMAOer, så vet vi ikke hva som skjer etter at kameraet er skrudd av. Prokrastinering er tross alt en jævel.
