LIKEBEHANDLING. Forslaget om sanksjonering handler om likebehandling av frister for studenter og ansatte, oppfølging av loven, og en forventning om forutsigbarhet, skriver Nikolai Klæboe. ARKIVFOTO: THEA STEPHANSEN

Debatt: Det er på høy tid at UiB går mer drastisk til verks og bøtelegger de som ikke klarer å levere sensuren etter lovens frister.



I november 2017 vedtok Universitetet i Bergens (UiB) Utdanningsutvalg å innføre bøter ved forsinket sensur om man ikke klarte å kraftig redusere antallet sensurer som ble forsinket. Dette har man ikke klart, og torsdag 8. november skal sanksjonering av forsinket sensur behandles på nytt i Utdanningsutvalget. På dette møtet vil vi få vite om UiB endelig skal sanksjonere og bøtelegge om ikke sensuren blir levert etter lovens rammer.

Det bør innføres dagbøter ved forsinket sensur og UiB burde ha eierskap til ordningen. Det er åpenbart i universitetets interesse å ha fornøyde studenter og vise forståelse for det problemet forsinket sensur faktisk er for studentmassen.

Det humanistiske fakultet leverte våren 2017 totalt 73 forsinkede sensurer. Det juridiske fakultet leverte to, og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 31. Det er store forskjeller på fakulteter, men det er likevel et gjennomgående problem. Våren 2018 hadde minst 83 emner ved UiB gitt sensur etter fristen forankret i norsk lov.

Forslaget om sanksjonering handler om likebehandling av frister for studenter og ansatte, oppfølging av loven, og en forventning om forutsigbarhet. Ytterste konsekvens ved forsinket sensur kan være dramatisk for enkeltstudenten, og følgeeffektene av sen sensur kan være store. Sen sensur leder til sen begrunnelse for karakter, som igjen leder til sen klage. Til slutt kan dette føre til at fristen for å melde seg opp til eksamen påfølgende semester går ut, eller at vitnemålet ikke er klart før det er for sent å søke jobb eller andre institusjoner. Dette kan bety store konsekvenser for studenter som skal ut i jobb, planlegge videre studier eller eventuelt lese til neste eksamen.

I 2005 innførte NTNU dagbøter på forsinket sensur. Bøteleggingen førte til at tallene på antall eksamener med forsinket sensur gikk fra 18 prosent til 1,5 prosent to år senere. Universitetet i Tromsø har innført samme ordning, det resulterte i at antall forsinkede sensurer ble nesten halvert. Løsningen andre universiteter har innført er fakturering av 1000 kroner per eksamensbesvarelse med brutt frist.

UiB har nå muligheten til å følge opp de andre universitetene i sektoren, og å senke tallene på forsinket sensur betraktelig. Vi har kjent til dette problemet lenge, og ikke klart å håndtere det med tradisjonelle virkemidler. Det er derfor på høy tid at UiB går mer drastisk til verks og bøtelegger de som ikke klarer å levere sensuren etter lovens frister.

Kommentarer

kommentarer