DEBATT. Funnene fra SHoT-undersøkelsen ble debattert på Kvarteret onsdag. I panelet satt Sammens psykolog Øystein Sandven (til venstre), spesialrådgiver for psykiske helsetjenester, Audun Pedersen i Bergen kommune og helsebyråd Rebekka Ljosland. Nestleder i Velferdstinget, Adrian Stinessen Haugen, ledet samtalen. FOTO: ADRIAN GRINDBAKKEN.

Én av fire studenter sliter alvorlig psykisk.



Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) ble presentert onsdag. Undersøkelsen spør studenter over hele landet en rekke spørsmål om blant annet psykisk helse.

Hovedtendensen er at flere sliter alvorlig psykisk nå enn før. I 2014, da en tilsvarende undersøkelse ble gjort, svarte én av seks at hadde alvorlige psykiske plager. I årets undersøkelse sier mer enn hver fjerde student at de har alvorlige psykiske plager.

Blant hovedfunnene er:

  • 20 prosent har skadet seg selv.
  • 20 prosent har hatt seriøse selvmordstanker.
  • 4 prosent har prøvd å tatt selvmord.
  • 25 prosent har opplevd seksuell trakassering.
  • 4,7 prosent av kvinnelige studenter forteller at de har blitt utsatt for voldtekt, mens 0,4 prosent av mannlige studenter svarer det samme.

– I dag har vi fått stilt en diagnose på hvordan studenter har det. Dette gjelder oss og våre medstudenter. Tallene viser at vi har hatt en negativ utvikling, er leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO) Håkon Randgaard Mikalsens første reaksjon på funnene.

Savner en helhetlig plan

Han forteller til Studvest at det er triste og alvorlige tall som nå har kommet fram.

NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen. Arkivfoto: Toril Sunde Apelthun.

– Hvorfor tror du det har vært en negativ utvikling?

– Undersøkelsen viser er at dette er svært komplekst. Vi ser høye tall for alt fra selvmord til eksamensangst. Det er svært vanskelig å sette fingeren på en ting som er årsaken til den negative utviklingen, sier han.

Mikalsen ønsker nå en helhetlig plan fra regjeringen for å snu utviklingen.

– Det finnes mange bra enkelttiltak fra kommuner og de ulike samskipnadene, og dette er noe de må fortsette med, men vi kan ikke lenger bare tenke enkelttiltak. Utviklingen viser at regjeringen nå må komme på banen om vi skal kunne snu dette.

Vil ha mer preventive tiltak

Også leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB), Nikolai Klæboe, mener funnene er alvorlig lesing.

– Jeg er kritisk til at det går i så feil retning. Vi ser en negativ utvikling over åtte år, og vi må ta grep nå.

Han mener det fokuseres for mye på tiltak etter at problemene har oppstått.

– Vi må har mer preventive tiltak, og prøve å forhindre at det går så langt, forteller studentlederen.

Skylder på prestasjonsfokuset

Psykologspesialist Øystein Sandven i Sammen.

Psykologspesialist ved Studentenes Psykiske Helsetjeneste (SPH), Øystein Sandven, hadde ikke trodd på en så stor og negativ økning av tallene.

– Vi har merket at det har vært en økning gjennom større pågang på våre tjenester. Til tross for at de fleste studenter har det bra viser tallene en bredde i problemer som er veldig alvorlig, sier han.

Sandven tror det er vanskelig å peke på en ting som årsak til studentenes problemer, men vil trekke fram det høye prestasjonsfokuset.

– Prestasjons- og konkurransetilværelsen kan være sunt til en viss grad, men det passer ikke for alle. De fleste studenter er gjennomsnittlige og alle kan ikke være best hele tiden. Det er en altfor masete og stressende tilværelse for studenter, sier han.

– Kommunen og staten må ta med ansvar

Leder av Studenttinget på Vestlandet, Bjørn Olav Østeby mener staten og vertskommunene burde komme mer på banen.

Leder av Studenttinget på Vestlandet, Bjørn Olav Østeby.

– Det er studentsamskipnaden som i stor grad finansierer helsetjenester for studenter. Det er problematisk og kritikkverdig at stat og kommune ikke er villige til å satse mer på studenttjenester, utdyper han.

Han trekker finansiering av helsetjenester fram som umiddelbare tiltak som kan utbedre situasjonen.

– Studentsamskipnaden gjør en veldig god jobb i å finansiere psykiske helsetjenester til studenter, men der må Bergen kommune og staten ta mer ansvar.

Setter sin lit til Mikalsen

Leder i Kjernestyret til NHH, Marius Hauahei, sier seg enig med Mikalsens uttalelser.

– Man har jobbet godt med enkelttiltak, men man ser det ligger en negativ trend her. Nå må regjeringen høre på oss. Som Mikalsen sier: Vi må ikke ikke lenger bare en fotnote, vi må bli en overskrift, forteller Hauahei, og referer til NSO-lederens uttalelse under paneldebatten i etterkant av SHoT-presentasjonen.

– Dette er noe som må tas høyst alvorlig. Over tid har man jobbet tett lokalt og kommunalt nivå, men dette må nå bli en helhetlig innsats fra regjeringens side i tillegg, sier NHH-lederen.

– Dette er NSOs jobb, og vi setter vår lit til Mikalsen, sier han.

Hauahei sier det er viktig at man stadig bevisstgjør om psykisk helse på lokalt nivå, gjennom samarbeid med blant annet kommune og studentsamskipnader.

– Men man ser også at man må ta et større tak her.

Ønsker flere studentorganisasjoner

Nestleder for Velferdstinget Vest, Adrian Stinessen Haugen, ble ikke overrasket over tallene fra undersøkelsen.

– Det er synd å si, men det er som fryktet, forklarer han.

Han trekker ensomhet og psykiske problemer som noe som blir verre og verre.

– Nå er sluket åpnet, det er bra. Psykologhjelpen er der. Men vi må få stoppet kranen, sier Haugen.

Haugen tror mangelen på tilhørighet er en av hovedgrunnene til at studenter sliter.

– Det er en utopi å tro, men hvis vi hadde fått alle med i en organisasjon, uavhengig av hvilken, tror jeg det ville vært sinnssykt mye bedre tall. For min egen del, det var grunnen til at jeg ikke følte meg ensom i Sogndal. Da fikk jeg en tilhørighet, forteller han.

Kommentarer

kommentarer