OPPGITT. Tid er en knapp ressurs som trebarnsfar. Thomas Hegland fortviler over at han er nødt til å bruke flere timer i uken på obligatoriske seminarer som han sier han ikke får noe utbytte av.

– Høres merkelig ut, svarer UiB-rektoren på kritikken. Men han innrømmer at det er potensial for forbedring.



Studvest skrev 21. mars om at et nytt lovforslag kan gi blant annet studenter med barn rett til fritak fra obligatorisk undervisning. I høringssvaret til Universitetet i Bergen (UiB), fremgikk det at de fryktet lovforslaget vil gå utover læringsmiljøet og kulturbyggingen på universitetet.

Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, uttalte til Studvest at fritak fra obligatorisk undervisning vil gi dårligere utdanningskvalitet. Han var særlig bekymret for hvordan det vil påvirke en del av helseutdanningene, hvor det er viktig at studentene får møte pasientene.

Thomas Vatne Hegland (43) ønsker derimot endringene velkommen. Han er tilbake på skolebenken etter å ha blitt permittert fra jobben som forretningsutvikler i DNB. Nå fullfører han en bachelorgrad i informasjonsvitenskap.

I tillegg til å være fulltidsstudent, er han far til to tvillinggutter på to og et halvt år og en jente på åtte. Hegland har en helt annen oppfatning av seminarundervisningen enn Olsen.

Sjokkert over hva som foregår

Han forteller at han er sjokkert over hva som foregår på de obligatoriske seminarene.

– Folk sover over tastaturet, roter med Facebook, ser på Netflix, spiller spill og maser høylytt over hvor full de har vært i helgen.

Han mener de fleste møter opp på seminarene kun for å bli notert på en liste for å unngå fravær. Småbarnsfaren, som ikke har mulighet til å ta igjen det tapte på ettermiddagstid, er frustrert over situasjonen.

SMITTEFARLIG: Thomas Vatne Hegland forteller at han en gang måtte true med å ta med seg tre syke barn på seminar da han ikke fikk tak i lege. Da fikk han til slutt godkjent oppmøte.

Hegland mener regelverket er rigid og familiefiendtlig. Særlig viser det seg når han fra tid til annen må være hjemme med syke barn, mener han.

– Timeplanen min er sydd sammen slik at jeg skal rekke å hente og levere i barnehagen. Går jeg glipp av et seminar fordi jeg må være hjemme med barna, er det ikke gitt at jeg kan delta på et annet seminar senere i uken.

– Høres merkelig ut

– At studentene er uinteresserte i hva som foregår og bruker mest tid på Netflix, Facebook og andre ting som ikke er relatert til undervisningen høres merkelig ut. Jeg tror ikke våre studenter jevnt over er så uinteresserte, sier UiB-rektor Dag Rune Olsen til Studvest.

– Hvor god innsikt har du i hva som foregår på seminarene?

– UiB er en svær organisasjon. Vi har mange forskjellige type undervisningsformer. Det vi får til behandling i universitetsstyret er den generelle oppfatningen av utdanningskvalitet. Detaljkunnskap om hva som foregår på seminarene, det har ikke rektor.

Haken med forelesningene er at det ikke innbyr til refleksjon over stoffet, forklarer Olsen. Derfor har de fokus på å ta i bruk mer av det han kaller «studentaktive» undervisningsformer.

FRITT. – Sammenlignet med for eksempel Harvard eller MIT i USA har vi veldig lite obligatorisk undervisning, påpeker rektoren.

Ansvar for egen læring

Hegland vil på sin side gjerne slippe seminarene. Han tror mange ville hatt større læringsutbytte av å sitte for seg selv å lese.

– Man har liksom ansvar for egen læring når man studerer ved universitetet. Likevel må man delta på den type obligatorisk undervisning, når det eneste som kreves av deg er at du klarer å si «ja» når navnet ditt blir ropt opp, og knapt nok det.

I stedet ønsker han å erstatte de obligatoriske seminarene med flere obligatoriske oppgaver.

– Da ville man hatt spesifikke ting å jobbe med. Seminarene er der for de som vil ha hjelp. Da er det de som er interessert i å lære noe som kommer.

Voksne studenter ikke i målgruppen

UiB-rektoren forstår «ansvar for egen læring» som at man selv kan velge om man vil benytte seg av de tilbudene unversitetet har. De obligatoriske seminarene er der fordi universitetet skal være noe mer enn kun å tilegne seg innholdet i en lærebok, sier han.

– Ingen forskere ville finne på å si at «jeg forsker best ved å ikke være til stede i et akademisk miljø». Min kunnskap blir bedre av at jeg bryner mine argumenter på kolleger. Slik er det med læring også.

Olsen erkjenner imidlertid at tilbudet til voksne mennesker ikke er bra nok tilpasset.

– Dette er noe som etter hvert er høyt oppe på Regjeringens bord, hevder Olsen. Vi jobber hardt med å finne ut hvordan vi skal etablere tilbud for etter- og videreutdanning, ikke minst for voksne arbeidstakere i kombinasjon med jobb.

Når det gjelder studenter som må være hjemme med sykt barn, legger Olsen til at det er utdanningsinstitusjonen som plikter å legge til rette for at man får kompensert det på annet vis. Han tar selvkritikk på at de ikke er flinke nok på det punktet, og mener det er noe UiB kan se på.

Magasin: Er det mulig å få en venn på bare syv minutter?

Kommentarer

kommentarer