Pauline Tomren (22) har et stort hjertet for mennesker og for kloden. I år har hun tatt permisjon fra studiene for å kunne være FN-delegat på klimatoppmøtet i Glasgow i november.

GRØNN FREMTID. Pauline Tomren skal være de unges stemme når hun deltar på det viktige klimatoppmøte i Glasgow i høst


I styrtende regn står Pauline Tomren med andre klimastreikende i alle aldre. Hun står med en paraply og en plakat der det står «Run Forest Run». Det er fredag, «Friday for the Future». Hun sprudler av engasjement i regnværet og er ivrig i praten med de andre som har møtt opp.

Så engasjert er hun for saken at hun har tatt et års permisjon for å kunne bli med på FNs klimatoppmøte, som går av stabelen i Glasgow de første ukene i november.

I år er klimatoppmøtet spesielt viktig fordi de ulike landene skal vise hvordan de planlegger å kutte sine utslipp i tråd med målene i Paris-avtalen. Tomren skal være med som delegat og aktivist de første syv dagene.

RUN FOREST RUN: Pauline Tomren er ofte å se på klimastreiker og har selv arrangert flere. FOTO: Lea Sofie Westad

Jeg er internasjonal kontakt i Grønn Ungdom. Da jeg så det åpnet seg en mulighet til å melde seg som delegat fra den internasjonale overorganisasjonen Federation of Young European Greens (FYEG), måtte jeg gripe den. Jeg skal være med den første uken og være en stemme for unge og drive grønn lobbyisme, sier Tomren.

Kamerun ga henne venner for livet

Global rettferdighet har alltid vært viktig for Osterøy-jenten. Deler av oppveksten bodde hun og familien i Kamerun. Der hun gikk på skole, mens foreldrene, som var misjonerer, jobbet for å få på plass en døveskole der de bodde.

De bodde der i fire år, fra Tomren var åtte til hun fylte tolv år. Tomren gikk på norsk skole, men lekte mest med de lokale barna, og har kontakt med flere av dem den dag i dag.

Hvordan tror du tiden i Kamerun har påvirket ditt syn på verden?

Jeg fikk kanskje en større forståelse av naturens egenverdi. Og jeg husker at da jeg kom hjem igjen ble jeg litt frustrert over hvor lite folk tar innover seg den globale fattigdommen i verden, sier hun.

BARNDOM I KAMERUN: Tomren har gode minner fra årene i Kamerun.

Tomren forteller at hun lenge ikke turte å engasjere seg. Hun var sjenert og synes det var skummelt å stikke seg fram og bruke stemmen sin.

Da hun i tenårene ble invitert på et møte med Grønn Ungdom følte hun seg raskt hjemme og ble etter hvert tryggere på seg selv.

Jeg er egentlig fortsatt litt sjenert, men samtidig er jeg jo såpass heldig og privilegert som ung og som kvinne å kunne være med i politikken. Det er jo ikke alle som har den muligheten.

PRIVILIGERT. Tomren føler seg heldig som er så privilegert som hun er. Ikke alle kvinner på hennes alder får delta i poltikken i den grad hun gjør.
Ingen fritak for klimatoppmøtet

Til vanlig er 22-åringen sosionomstudent ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), i tillegg til å være folkevalgt på fylkestinget på andre året for Miljøpartiet de Grønne (MDG). Tomren forteller at hun først søkte om tilrettelegging i sosionomutdanningen den uken hun var borte, men siden hun ikke fikk lov, valgte hun å ta permisjon.

Nå studerer hun samfunnsøkonomi for å ha noe å gjøre i mellomtiden, mens hun tar permisjon fra sosionomutdanningen. Det passer midt i blinken for Tomren. Men barrierene og reglene for fritak og tilrettelegging bekymrer henne.

Det at jeg ikke fikk godkjent tilrettelegging er ikke helt uforventet, når jeg går en utdanning med så mye obligatorisk undervisning. Likevel synes jeg at det er dumt, siden det gjør det vanskeligere å engasjere seg og det er i mine øyne ikke bra for demokratiet, sier Tomren.

Vil ha mer klimahandling

Tomren savner mer handling i klimasaken, særlig av rikere stater, som Norge. Norge er i toppen på eksport av olje og Tomren synes det er dårlig at Norge og andre rikere land kjøper seg klimakvoter, samtidig som de krever at fattigere land bidrar med å kutte sine utslipp.

Når jeg har snakket med klimaengasjerte i andre land, hører jeg ofte at de synes Norge er en sinke i klimasaken, sier hun.

I 2020 skrev Tomren i samarbeid med Greta Thunberg og to aktivister fra Marshall-øyene, Litokne Kabua og Ranton Anjain, et brev til FN-landene der de frarådet å godta Norge som medlem i Sikkerhetsrådet.

VIL HA HANDLING. Osterøy-jenten håper verdenstoppene vil sørge for tiltak for å nå Paris-avtalen under klimatoppmøtet.

I brevet skrev de at Norges skattefordeler for oljeindustrien og forliket daværende regjering gjorde med iskanten, viser at Norge tar lite ansvar for å bidra til å nå målene i Paris-avtalen.

Nå er Norge medlem i Sikkerhetsrådet fram til 2022. Tomren håper at regjeringen vil løfte fram klima- og miljøsaken som en trussel.

Tomren er opptatt av at man skal se verdensproblemene i en helhet. Med venner rundt om i verden, vet hun hvordan klimaendringer og fattigdom påvirker livene deres.

Klimaendringene påvirker oss mennesker, og det er de svakeste som blir hardest rammet. India for eksempel gir blant annet tørke store problemer, med tomme vannreservoaer, og mangel på rent vann. Men også her i Norge ser vi jo at drikkevann trues av algeoppblomstring på grunn av økende temperaturer forteller Tomren engasjert.

Kommentarer

kommentarer