Studenter får én million til teaterprosjekt
Studenter ved Høgskulen på Vestlandet skal bruke millionen til å fremme teater i undervisningen. – De estetiske fagene er sterkt nedprioritert i norsk skole, mener professor.
Publisert
Sist oppdatert
– Færre og færre tør å satse på de estetiske fagene i utdanningen sin fordi disse fagene blir så nedprioritert. Hvis dette kan bli et større tilbud, så kan det generere mange flere arbeidsplasser.
Det sier Marte Rosenvinge, student ved Høgskulen på Vestlandet, som er hjernen bak forretningsidéen TIU-kompaniet, som skal tilby drama og teater i undervisningen. Sammen med to andre har hun mottatt én million kroner fra Forskningsrådet for å utvikle konseptet.
Rosenvinge forteller at fordi det er så få arbeidsplasser for dem som ønsker å jobbe med estetiske fag i undervisning, opplever studier som hennes at få velger å søke seg inn.
– På mitt studie, master i dramapedagogikk og anvendt teater, var vi bare åtte stykker til å begynne med, og er nå fem som fullfører. Det er nok fordi det er så få arbeidsplasser. Mange må freelance samtidig som de kombinerer det med helt andre typer arbeid for å få økonomien til å gå rundt, sier hun.
– Estetiske fag er nedprioritert
Tor-Helge Allen, professor i drama og anvendt teater ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), tror det er flere grunner til at det ikke er så mange søkere på den type fag.
– Drama er ikke et fag i skolen, men et såkalt skolerelevant fag, og man kan derfor ikke lenger ta et årsstudium i drama som del av lærerutdanningen. Slike endringer i lærerutdanningen har bidratt til å svekke rekrutteringen, sier han, og legger til:
Det er nytt og kanskje enestående at slike prosjekter får støtte fra dette entreprenørskapsfondet i Forskningsrådet.
Tor-Helge Allen, professor i drama og anvendt teater ved Høgskulen på Vestlandet
– Slik det er nå, når det ikke stilles kompetansekrav til lærere i estetiske fag for å undervise i grunnskolen, kan lærerne i prinsippet undervise på grunnlag av det de selv lærte som elever i grunnskolen. Dette kan være uheldig. Forskning viser også at faglig svak undervisning i estetiske fag heller hemmer enn fremmer kreative læreprosesser.
Allen mener det har foregått en kraftig nedprioritering av estetiske fag de siste årene.
– Skolereformer de siste ti til 15 årene har vektlagt såkalte kjernefag som norsk og matematikk og en reproduksjon av kunnskap. Resultatet har blitt en svekking av estetiske fag. Dette er en uheldig utvikling om poenget med skolen skulle være læring og varierte læreprosesser, sier han.
– Den innsnevringen av kunnskapssynet man får i skolen når man primært vektlegger kunnskap som finnes allerede og som kan huskes og testes, svekker læringen på sikt.
Vil få barna til å tenke selv
Teater og drama i undervisningen er utbredt i flere andre europeiske land, men er en mangelvare i Norge, kan Rosenvinge fortelle. Det synes hun er synd.
– Den estetiske erfaringen tilbyr noe helt annet enn de vanlige skolefagene. Selv om det er lagt opp til økt bruk av estetiske fag og elevaktiv læring i læreplanene, er det i praksis kateterundervisningen som dominerer. Det er veldig synd.
Et forskningssamarbeid fra 2010 ved navn DICE, som forsket på effektene av læring gjennom teater i tolv europeiske land, viste gode effekter på flere ulike områder ved slik type læring.
– Teater og drama i undervisningen fremmer grunnleggende ferdigheter som lesing, kommunikasjon og økt læringsevne i skolen. Man ser også at det påvirker evnen til kreativ tenkning og troen på egne evner, sier Rosenvinge.
Hun håper TIU-kompaniet kan bidra til å øke refleksjonsevnen til norske barn og ungdommer.
– Det å kunne stoppe en scene og si «hva skjedde her?» og «hvorfor reagerte hun slik som hun gjorde?» kan være med på å skape refleksjon og undring, sier Rosenvinge.
Professor: – Uvanlig med slik støtte
Millionen fra Forskningsrådet er et kjærkomment bidrag, medgir Rosenvinge.
– Det betyr at vi kan konsentrere oss helt og holdent om å utvikle forretningsidéen framfor å jobbe med andre ting på siden.
Når teamet har undersøkt markedet, har de fått god respons.
– Vi har også et tett samarbeid med forskningsmiljøet her på skolen, som ser potensiale i dette prosjektet.
Professor Allen er gledelig overrasket over støtten til prosjektet.
– Det er nytt og kanskje enestående at slike prosjekter får støtte fra dette entreprenørskapsfondet i Forskningsrådet, som ellers som regel er gitt teknologitunge prosjekt, sier han.
