Tidligere IB-elever Hannah Eikeset og Benedicte Anneke Pensgård Olsen har begge tatt opp fag i flere år for å komme inn på medisinstudiet ved UiB.

TAR OPP FAG. Hannah Eikeset tar opp hele videregående for å komme inn på medisinstudiet.


Annonse
OSB Annonse

Hannah Eikeset er tidligere IB-elev med drømmer om å studere medisin. International Baccalaureate (IB) er et internasjonalt alternativ til videregående skole og tilbys ved over 4000 skoler i 147 land. 

I Norge tilbys utdanningen ved 35 norske skoler. Undervisningen foregår på engelsk og elevene fordyper seg i færre fag. 

Skolens system for å ta opp fag har gjort at veien til drømmestudiet har blitt mye lengre enn hva Eikeset hadde sett for seg. Hun fullførte de siste årene av videregående på IB-linja ved Vardafjell videregående skole i Haugesund i 2018, og har på tatt opp fag siden.

Tok opp fag forgjeves

Etter videregående tok Eikset et år på bibelskole, før hun bestemte seg for å ta opp fag på IB.

IB sitt skolesystem fungerer slik at man bare har tre sjanser på å ta opp fag etter at løpet er fullført. 

Eikeset tok opp fag over tre semestre, og hadde fått beskjed fra Vardafjell videregående skole at vitnemålet etterpå kunne konverteres et ordinært vitnemål. Det ville hun gjøre fordi det forbedrede IB-vitnemålet fremdeles ikke var godt nok for medisinstudiet. Et konvertert vitnemål ville gjort at hun ikke hadde trengt å ta opp absolutt alle fag.

Da hun hadde brukt opp de tre sjansene til å ta opp fag, fikk hun kontrabeskjeden.

Det er veldig frustrerende når man har brukt ett og et halvt på å ta opp fag, og så få beskjed om at det ikke er mulig å få omgjort likevel, sier Eikeset.

På grunn av en regelendring rundt godkjenning av IB-vitnemålet har verdien til graden minket. Regelendringen handler om at en ny metode for karakteromgjøring som gjør IB-karakterne blir mindre verdt. 

PRIVATIST. nå tar Hannah Eikeset opp hele studiespesialiserende på nytt via Sonans

Studvest har tidligere skrevet om karakteromgjøringen.

Nå tar Eikeset opp fag på Sonans i Bergen, en privat videregående skole. 

Undervisningen på Sonans koster henne 70.000 kr i året pluss eksamensutgifter (5000 kr) og pensumbøker. 

Hele videregående på nytt

Eikeset forteller at når man søker seg til høyere utdanning, og er tidligere student av IB, kan man enten søke med hele IB-vitnemålet, eller ingenting. 

Hun har av den grunn valgt å ta opp hele videregående på nytt på Sonans.

Jeg føler jo litt på en sorg over å ikke være der jeg vil være enda. Nå jeg ser vennene mine fullføre studier og kanskje til og med får familie, og jeg fortsatt holder på med videregående. Men sånn er det, nå må jeg bare fortsette, sier hun.

Da Eikeset begynte på IB, hadde hun hørt mye om hvor bra de var og at det var for de beste studentene. Men med et så innviklet system, føler hun nå det er blitt en ulempe.

Dessuten følte jeg meg ikke veldig godt ivaretatt da jeg tok opp fag på IB. Man har ikke rett på veileder, og om man vil ha det må man punge ut 500 kroner per time. Det eneste man har rett på er klasseromsundervisningen. Jeg følte nesten på en omsorgssvikt og på mangel på et sikkerhetsnettverk, avslutter Eikeset.

Ble satt på en umulig vei

Benedicte Anneke Pensgård Olsen (22), som også gikk IB-linja ved Vardafjell videregående skole, har etter tre år med å ta opp fag endelig kommet inn på medisinstudiet. 

Hun mener at skolen og den tidligere rådgiveren informerte for dårlig om hvordan man kunne lagt opp løpet for å komme inn på medisin.

– Vår rådgiver var ikke så flink til å gi klare råd, så han satt meg på en vei som ikke var mulig rett og slett. Han sa at jeg kunne konvertere vitnemålet mitt slik at jeg fikk godkjent på samme måte som de som drar på utveksling får godkjent sine fag, sier hun.

Dette skulle vise seg å bli vanskeligere enn Olsen trodde

– Da jeg ble ferdig med det, fikk jeg beskjed fra Samordna Opptak at det ikke er mulig, fortsetter hun.

Ekstra sårbare

Etter at Olsen fullførte IB tok hun derfor opp de fagene hun manglet. Da fant hun ut at det hadde skjedd en regelendring som ingen hadde informert om. 

Regelendringen innebærer at formelen til omregning av karakterene er blitt endret og gjør at karakterene blir mindre verdt.

– Det synes jeg er veldig trist.  Vi har så få fag fra før så vi blir ekstra sårbare for en slik regelendring, poengterer hun. 

UGUNSTIG. Benedikte Anneke Pensgård Olsen mener at IB-systemet er ugunstig i det norske utdanningsystemet.

Til slutt endte hun opp med å søke med et kombinert vitnemål med karakterene fra IB og karakterene fra norsk videregående skole, i tillegg til alderspoeng og ekstrapoeng. 

– Det jeg forstår er at det er veldig mange som har slitt med å finne ut av reglene. Hva som er mulig og hva som ikke er mulig. Det har ikke bare vært vår rådgiver som har vært utydelig, forklarer hun.

Utydelige beskjeder fra Samordna opptak

Olsen fortsetter med at det hun har funnet ut av er gjennom en kommunikasjon med Samordna opptak. Men selv de var utydelige.

– Jeg ga dem konkret overblikk over min situasjon, og da sa hun at det ikke er mulig. Hun nevnte for eksempel ikke at neste år, når du skal søke, så kommer det ny regelendring som gjør at det utgangspunktet du går utifra nå vil ikke være gyldig neste år, sier hun. 

Den nye regelendringen om omgjøring av karakterer trer i kraft ved neste studieopptak. Dermed ville hun ikke kommet inn dersom hun hadde søkt et år senere. 

Benedikte
MISVISENDE. Benedikte Anneke Pengård Olsen mener hun fikk misvisende råd da hun gikk IB i Haugesund

Med tanke på det norske utdanningssystemet sier hun at hun ikke ville gått IB på nytt. 

– Jeg angrer ikke i den forstand at jeg har lært veldig mye. Men jeg tror at i Norge er nok litt for ugunstige regler som gjør at det ikke er så gunstig, rett og slett, avslutter Olsen.

Har gjort endringer

IB koordinator ved Vardafjell videregående skole Gro Torill Nypar informerer at skolen har fått ny rådgiver, og at de ikke gir ut råd om omgjøring av vitnemål lenger

– Dette er ikke et råd vi gir til elevene lenger, svarer hun.

Var dere klar over at dette rådet har blitt gitt?

– Vi har blitt klar over det i ettertid etter å ha vært i dialog med elevene, sier hun.

Åshild Berg-Tesdal er kommunikasjonssjef i Samordna opptak. Hun sier at vanskelig å kommentere kommunikasjon i en enkeltsak.

– Det er vanskelig å kommentere enkeltmenneskers situasjoner uten å kjenne hva som har skjedd, svarer hun. 

Hun utelukker ikke at miskommunikasjon kan ha oppstått. 

– Vanligvis er rådgiverne godt informerte om regelverket, men det er 150.000 søkere så jeg kan ikke utelukke at det har oppstått miskommunikasjon, sier hun.

Kommentarer

kommentarer