BYGG: Det er forskjeller i inntektene til Kvarteret og Studentersamfundet, det gjør også utslag i hva de kan investere videre i.

Studentersamfundet i Trondheim har over tre ganger så høy inntekt som Kvarteret.



– Jeg tror Samfundet er en viktigere del av Trondheim enn hva Kvarteret er i Bergen, sier Karoline Bernklev.

Hun er kommunikasjonsansvarlig for Studentersamfundet i Trondheim. Samfundet har, ifølge Bernklev, opparbeidet seg en spesiell kultur i bartebyen.

I motsetning til Det Akademiske Kvarter i Bergen, som de siste årene har hatt noe varierende driftsresultat, har trøndernes studenthus over lengre tid hatt et jevnlig, stabilt overskudd.

Dette overskuddet er såpass at Samfundet nå har besluttet å bygge ut for 115 millioner kroner.

Forbedringsfokus

Leder for Kvarteret, Lina Eide Hustvedt, har fått oppgaven med å stå ved roret i et studenthus som forsøker å komme seg etter en vanskelig periode. Hun er klar på at studentmiljøet i Bergen ikke henger etter Trondheim.

– Siden det er et større kulturtilbud for studenter i Bergen, med flere ulike aktører, er Samfundet i en annen posisjon enn Kvarteret. Jeg synes det er feil å forsøke å direkte sammenligne Samfundet og Kvarteret.

I 2017 endte Kvarteret på over en halv million kroner i minus da året var omme. Hustvedt kan fortelle at året var dårlig, men at trenden nå beveger seg oppover.

– Vi har hatt stort fokus på forbedring det siste året, og de frivillige har vært veldig motiverte for å få det til.

Nestleder og PR-ansvarlig, Øyvind Hatland, skyter inn at det går mot et positivt regnskapsresultat for 2018.

POSITIVT. Øyvind Hatland og Line Eide Hustvedt ser grønne tall i horisonten etter et dårlig resultat for 2017.

– Fordeler og ulemper

I sine respektive budsjett for 2019 finner man antydninger til forskjellene mellom de to studenthusene. For eksempel budsjetterer Samfundet med mer enn tre ganger så høy inntekt som Kvarteret: 

  • Kvarteret: 12,7 millioner kroner
  • Studentersamfundet: 43,3 millioner kroner

En sentral årsak til disse forskjellene, mener Kvarteret-leder Hustvedt, er måten studenthusene er organisert på. Der Samfundet organiserer de fleste arrangementer selv, og har studentgrupper, eller «gjenger», underordnet sentralstyret, opererer Kvarteret med såkalte driftsorganisasjoner.

Disse organisasjonene, som inkluderer Bergen realistforening, Aktive studenters forening og Studentteateret Immaturus, leier lokale gratis og styrer egen økonomi. Dette vil si, ifølge Hustvedt, at Kvarteret kun tjener penger på salg i baren under arrangement styrt av driftsorganisasjonene.

– Modellen til Samfundet har både fordeler og ulemper. De har høyere inntekt, men Kvarteret er for eksempel mye lettere for studenter å påvirke. Vi har en åpen generalforsamling, hvor alle studenter kan komme med forslag, sier nestleder Hatland.

Kommunikasjonsansvarlig i Studentersamfundet, Karoline Bernklev, svarer i en SMS til Studvest at alle Samfundets medlemmer har stemmerett og talerett.

– UKA sikrer sunn drift

Bernklev mener det ligger flere grunner bak Samfundets suksess som studenthus.

UKA-festivalen er en sentral grunn til studenthusets solide regnskapstall. Ifølge sine nettsider har festivalen, som er Norges største kulturfestival, siden oppstarten i 1917 pågått annethvert år. Kun med krigsårene i 1941 og -43 som unntak. Helt fra starten, forteller Bernklev, var dette med intensjon om å få Samfundet til å gå rundt økonomisk.

– Festivalen har selvfølgelig blitt mye større siden oppstarten, men i dag sikrer overskuddet fra UKA at vi kan drive på en sunn måte.

Samfundets budsjett viser at overføringer fra UKEfondet, hvor overskuddet fra festivalen settes, de siste årene har ligget på mellom tre og fire millioner kroner årlig. Var det ikke for disse pengene viser studenthusets budsjett for 2019 at underskuddet ville ligget på rundt en million kroner ved utgangen av året.

Karoline Bernklev i Studentersamfundet mener det er en spesiell kultur rundt Trondheims runde, røde studenthus. Foto: Lisa Botterli Flostrand/Under Dusken.

Ikke aktuelt med kontingent

UKA-festivalen er ikke det eneste grepet Samfundet i Trondheim har tatt i bruk for å sikre økonomisk stabilitet. Til forskjell fra Kvarteret opererer det trønderske studenthuset også med en medlemsordning. Medlemstallene ligger på 13 680 mennesker, ifølge Bernklev, noe som inkluderer en frivillig stab på cirka 1500.

Studenter kan kjøpe medlemskap for ett, tre eller fem år, og dermed få billigere mat og øl, rabatterte billetter til arrangement og gratis inngang på debatter. Kontingentsinntekter er budsjettert til fem millioner kroner for 2019.

Hustvedt skriver i en e-post til Studvest at en lignende ordning ikke ligger på bordet for Kvarteret.

– Det har aldri vært aktuelt for oss med en slik medlemsordning, all den tid Kvarteret selv ikke avholder arrangement og alle studenter i hele Bergen kan komme på vår generalforsamling og påvirke driften. Med å være en åpen organisasjon som slipper til alle studentene, legger vi tilrette for en størst mulig bredde i hvem som engasjerer seg og hvilke tilbud vi gir.

Plassmangel

Nybygget i Trondheim skal stå ferdig til UKA-festivalen i 2021. 40 av de 115 millionene skal komme fra Studentersamfundets egne midler, samt salg av eiendommer organisasjonen disponerer. Studenthuset er også i samtale med NTNU, Studentsamskipnaden i Trondheim og Kulturdepartementet angående finansiering.

– Hvorfor trenger dere et helt nytt bygg?

– Vi har en stadig økning i medlemsmasse, og med plassen vi har nå blir det veldig tett i helgene. I tillegg har vi en stor frivillig gjeng som trenger lokaler, og studentmediene ønsker å flytte inn sammen med resten av studentforeningene, sier Bernklev.

Hustvedt kjenner seg igjen i trøndernes plassmangel.

– Ja, det blir trangt. Det er stort trykk, både fra driftsorganisasjoner og studentorganisasjoner om bruk av lokaler, så det blir fort veldig fullt, sier Kvarteret-lederen.

– Skjer ting her også

FREMTIDSVISJON. Her ser Kvarteret for seg at det i fremtiden kan bygges ut for mer plass.

På spørsmål om også Bergensstudentene kan få gleden av et tilbygg til studenthuset, er Hustvedt og Hatland håpefulle.

– Vi har muligheten til å bygge ut i bakgården, så det kan være det skjer en gang i fremtiden, sier Hustvedt.

Likevel kan Kvarteret-lederen melde om en ny utvikling som snart skal påbegynnes.

– Vi skal bygge ut kjøkkenet vårt. Det er noe vi gleder oss til, for det er veldig trangt der. Så det skjer ting på huset her også, altså, sier Hustvedt med et smil. 

Denne saken ble først publisert i papirversjonen av Studvest 20. februar. Der ble det skrevet i overskriften at Studentersamfundet i Trondheim skulle bygge ut for 156 millioner kroner. Riktig sum er 115 millioner kroner.

Kommentarer

kommentarer