UiB og BI mot verden
Hundre spillere. Femti lag. To bergensstudenter, én øy, ett formål: overlev.
Publisert
Sist oppdatert
Romkameratene Bjørn Erik Strand, student ved Handelshøyskolen BI, og Jonathan Vaksdal-Larsen, student ved Universitetet i Bergen, har vært gjennom tykt og tynt sammen. De har sett hverandres beste og verste sider.
Denne kalde januarkvelden står de gamle kompisene overfor vennskapets hittil største utfordring. Å vinne en runde i spillet Fortnite Battle Royale sammen.
– Jeg flyr etter deg, Bjørn. Hvorfor er fallskjermen min en paraply, egentlig? Jeg ser ut som Mary Poppins, ler Jonathan mens han forsøker å henge med.
Bjørn sukker. Av de to er han den med mest erfaring. Han frykter for kompisen sitt liv og helse. For Bjørn vet hva som venter dem der nede.
– La oss lande på det huset der borte, sier Bjørn mens han elegant svever over den grønne øyen.
– Faen, jeg bommet på huset, men jeg lander i hagen, går det greit? Spør Jonathan.
På vei ned legger Bjørn merke til et annet lag som lander i samme område. Han vet at dersom det andre laget finner skytevåpen vil Jonathan være i stor fare. Effektivt bruker han øksen sin til å slå seg gjennom taket på huset og hopper ned til etasjen under. Han har flaks og finner en rifle og en pistol.
Nær døden-opplevelse
Plutselig hører han skudd utenfor. Det andre laget har funnet Jonathan. På gressplenen utenfor huset ser han kompisen løpe rundt i en sirkel mens han blir beskutt fra to hold. Bjørn drar opp riflen og skyter den ene motspilleren kontant i hodet. Samtidig fikler Jonathan febrilsk med PlayStation-kontrolleren. Han finner ikke skyteknappen. Bjørn tar ladegrep, finner den gjenlevende fienden med sikte, konsentrer seg og trekker av. Krise avverget.
– Har du bandasjer, Jonathan? Bra. Følg etter meg, kommanderer laglederen.
Vennene løper nordvest. Snart kommer de til en liten landsby, hvor lik og patroner ligger strødd i gatene. De begynner systematisk å søke gjennom hvert eneste hus i nabolaget, på jakt etter fiender å uskadeliggjøre. Men det er ingen andre å se. De forskanser seg i et falleferdig hus og tar sjansen på en pust i bakken.
– Konseptet er veldig kult. Det er fett at Fortnite sin Battle Royale-modus er gratis, for da kan man enkelt spille med venner, sier Bjørn.
– Og jeg digger det taktiske aspektet ved spillet, sier Jonathan idet han mister en håndgranat på bakken og utløser full panikk.
Fra vondt til verre
Lagkameratene kommer seg heldigvis ut av huset før håndgranaten går av. Bjørn ser bebreidende bort på kompisen.
– Beklager, jeg ante ikke at det er det den knappen gjør, unnskylder Jonathan seg.
Så får Bjørn øyne på to motstandere som har bygget seg en liten festning, cirka to hundre meter vestover. Forsiktig beveger han seg mot fienden. Nå gjelder det å ikke bli sett. Han har fienden i sikte nå. Akkurat idet Bjørn skal til å åpne ild, skriker Jonathan. Han blir beskutt bakfra.
– Jeg tar de selv, Bjørn! Faen … hvordan bytter man våpen?
Skytespill med mange elementer
Fortnite er originalt et spill hvor man bygger en base sammen med venner og forsvarer den mot horder av zombier. Men spillet er blitt mest kjent for den gratis tilleggsmodusen Battle Royale, hvor hundre spillere kjemper mot hverandre til døden på et stort spillkart.
Fortnites vri på Battle Royale fokuserer på ressurssanking og basebygging. Man kan når som helst bygge en festning eller andre forsvarsmekanismer.
Som en ekstra stressfaktor må man også ha kontroll på hvor langt unna den faretruende stormen som nærmer seg øyen er. Dersom man blir tatt av den, dør man. Poenget med stormen er at den tvinger spillerne til aktivt å bevege seg mot sentrum av spillkartet, slik at man til slutt blir nødt til å møte fiender, enten man vil det eller ikke.
Kampen er tapt
Nå står Bjørn overfor et klassisk dilemma. Få to enkle elimineringer og forbedre statistikken sin i spillet, eller redde sin gamle venn fra den sikre død? Han vet hva han må gjøre.
– Helvete, hjelp meg! Roper Jonathan mens han kryper hjelpeløs rundt på bakken, full av kulehull.
Bjørn snur seg og stormer mot angriperne. Men han er for sent ute. Den ene angriperen står ovenfor en livløs Jonathan. Det ryker av våpenet hans. Bjørn løfter riflen sin og trekker av. Men han er stresset og klarer ikke å sikte ordentlig. Kulene suser forbi Jonathans drapsmann. Så sier det klikk. Magasinet er tomt. Kampen er tapt.
– Ja, ja … av og til må man bare ta en sjanse i livet. No guts no glory, sier en smilende Jonathan og tar en slurk av brusen sin.
