UKLART FORSLAG: Frp, Sp og Aps forslag om å bruke «relevant arbeid» som et finansieringskriterie til utdanningsinstitusjoner er problematisk. Foto: Nora Elvestad Reinsnes

STUDVEST MENER: Det er underlig å kreve at flere og flere skal ta høyere utdannelse, samtidig som man tilsynelatende snevrer inn hva den utdannelsen skal kunne brukes til.


Annonse
Debattregler

Det har stormet etter at Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Arbeiderpartiet gikk sammen for å endre måten universiteter og høyskoler blir finansiert på. Det ene kriteriet som kreves at skal være med i en ny finansieringsplan er «relevant arbeid etter endt studie». 

Dersom vi skulle forklart hele finansieringssystemet ville det tatt mer plass enn det en leder kan romme, men i korte trekk er det dette som bestemmer hos hvilke universiteter og høyskoler de forskjellige millionene som deles ut havner. Stortinget bestemmer hvilke kriterier institusjonene skal måles på for å få støtte.

Med denne kjappe forklaringen i bakhodet: Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, langet ut mot Ap, Frp og Sp i Khrono og kalte forslaget for «sjokkerende» på Twitter. UiB-rektor Dag Rune Olsen sier forslaget er «lite gjennomtenkt» i samme artikkel. 

Olsens uttalelse fanger essensen i debatten. Det sier seg selv at det er enklere å vurdere at en utdannet sykepleier eller lærer får «relevant arbeid» enn noen som studerer idéhistorie eller matematikk.

Men det betyr ikke at det ikke finnes relevante jobber for disse gruppene. Tvert imot er det mange flere jobber som kan være relevante. I NIFUs kandidatundersøkelse fra 2018 kommer det frem at av avgangsstudenter ved Det humanistiske fakultet (HF) ved UiB, jobber 30 prosent som lærere og 30 prosent i kultursektoren. Vil dette regnes som «relevant arbeid»? 

Vi trenger sykepleiere. Vi trenger lærere. Men vi trenger også idéhistorikere, matematikere, filosofer og sosiologer. Spesielt i et skiftende arbeidsmarked der mange sektorer stiller krav til høyere utdanning, men også ønsker kandidater med et bredt erfaringsgrunnlag og evnen til å se forskjellige løsninger. Ved å ha forskjellige bakgrunner sikrer vi også bred kompetanse.         

Det er underlig å kreve at flere og flere skal ta høyere utdannelse, samtidig som man tilsynelatende snevrer inn hva den utdannelsen skal kunne brukes til.

Stølen og Olsens kritikk er dermed berettiget. Regelverket har nok godt av en overhaling, men det må i så fall gjøres i tett dialog med fagfolkene det angår, og ikke kun på bakrommet på Stortinget.  

Kommentarer

kommentarer