Studvest gir deg påskeunderholdning i tre deler. I dag: Kollektivmøtet fra helvete. Beskyldninger slenges rundt, men vår matematikkstudent tror hun vet hvem som er morderen. Kan Geometrine løse mysteriet?


Annonse

PÅSKEAFTEN 11.4

Jeg tenker på alle de som ikke har det noe godt hjemme i denne tiden. På de som lever med konflikt med sine nærmeste, vold og rusmisbruk. Vi tenker på dere, og husk at det er mange som vil hjelpe dere. 

Statsministerens stemme er myk, og hun ser medfølende inn i kamera. Men det er det ingen i kollektivet som merker.

– NÅ HOLDER DU FAKTISK KJEFT! 

– Nei du kan holde kjeft! Hva faen? Du snakker ikke sånn til jenter!

– Haha, du er så bitch, du.

– Kalte du meg nettopp bitch? 

– JA

Jussefine og Benna Ian skuler på hverandre. Det flammer seg oppover halsen til begge. 

Huldra står og observerer, tydelig like sint hun også, mens Monsart sitter i sofaen med hodet i hendene. Geometrine ser skuldrene hans riste, men er usikker på om han enten gråter eller bare er stressa. 

– Det er du som har gjort det, Huldra! Du har alltid vært forelsket i ham, tror du ikke jeg har skjønt det? 

Jussefine spytter ut ordene mens tårene nærmest fosser nedover kinnene. 

– Tror du ikke jeg har merket hvordan du ble så likegyldig og kald etter at han begynte å ligge MED MEG?

– Men ka faen, tror du EG va forelska i Morfindus? E du helt skada? spytter Huldra tilbake. 

Hun gråter ikke, men Geometrine ser hvordan hun knytter nevene. 

– Ka me deg? Alle skjønte jo at han ikkje villa bli sammen med deg! Eg fortalte deg jo i forrige uka at eg så han på Tinder, og eg så at du blei lei deg!

– JEG HAR JO ALLEREDE FORTALT AT JEG ELSKET HAM, hvordan skulle jeg klart å drepe ham?

Jussefine gråter bare enda mer nå. 

– Hva med Kristin, a? Du skal alltid være så jævla søt og stille, men du er jo bare rar! bryter plutselig Benna Ian ut, mens han retter en anklagende finger mot Kristin, som til nå har stått musestille i et hjørne og sett livredd ut. 

– Skjerp deg! Selvfølgelig er det ikke henne! Det skjønner jo alle, bryter Monsart ut fra sofaen. 

– Jeg er ihvertfall ikke tidenes try hard basic hipster nørd, shamener, svarer Benna Ian tilbake til Monsart, som rister enda mer på skuldrene. 

– Har du hørt om deo før eller? 

– Slutt å være så overlegen, bussen din vant ringens konge på Tryvann for SEKS ÅR SIDEN, skriker Jussefine mot en tydelig fornærmet Benna Ian. 

– Jeg får helt angst av deg, sånn på ekte!

– Jamen drit i de derre angstgreiene, bjeffer Huldra til Jussefine. 

– Du har ikkje angst – du e bare jævlig overbeskytta. 

Geometrine masserer tinningene. Dette er som å se på Animal Planet, tenker hun for seg selv, mens hun observerer kaoset i kollektivet utspille seg. Stemningen hadde nådd et bristepunkt. Ikke bare var alle vettskremte, men et sinne hadde også begynt å bre seg. 

– DU VET INGENTING OM MEG ELLER MIN PSYKE! Geometrine kan nærmest se spyttklasene til Jussefine dette ned på gulvet nå. 

– Nei, dette her gidder jeg ikke høre på, ass. Jeg har noen dritviktige aksjer jeg driver med nå, og dere koster meg penger.

Benna Ian tramper inn på rommet sitt og slenger døra så hardt igjen at Geometrine er overrasket over at hengslene ikke faller av. 

– Ikke jeg heller, roper plutselig Jussefine og Huldra i kor, før de stirrer stygt på hverandre, snur 180 grader og nærmest løper til hvert sitt rom. 

Med kun et sukk reiser Monsart seg opp og subber tilbake til rommet sitt, åpenbart preget av konfrontasjonene som nettopp fant sted. 

Geometrine og Kristin blir sittende og se på hverandre et øyeblikk, før Kristin uten et ord rygger inn på sitt eget rom. Hun er likblek, og mumler noe som for Geometrine høres ut som «ågudsfredåhalleluja».

Det er tydelig at hun aldri har hørt så mange banneord på en gang, og Geometrine tenker at hun burde legge seg litt nedpå for å komme over sjokket. 

Med et sukk faller Geometrine sammen i sofaen. Ørene suser, og hun har en bankende hodepine. Konfrontasjonen i kollektivet hadde ikke gjort henne klokere. 

Det eneste hun klarer å tenke på er hvordan Monsart ville bruke kroppen til Morfindus i et kunstprosjekt. Det var jo hans spikkekniv som ble brukt til å skjære over halsen på Morfindus. Og Benna Ian… Han skulte alltid på Morfindus, men samtidig sendte han ham meldinger midt på natten. Og hva med Huldra? Ingen visste egentlig noe om henne, annet enn at hun brukte alle pengene sine på grønt og kanskje enda hardere greier også. Hvor fikk hun egentlig råd til alt det? Eller… Nei. Geometrine gadd ikke spekulere i hva et mulig motiv for Kristin kunne være. 

Geometrine skjelver så mye på hånden at det tar flere forsøk før hun får skrevet meldingen.

Alle ut, la oss samles i stua. Vi må snakke. 

En etter en kommer de, noe motvillig ut fra rommene sine. Selvbruningen til Jussefine har hvite striper nedover kinnene hennes, og Benna Ian og Monsart har begge hendene motvillig i lomma og hetta godt over hodet. Kristin er fortsatt i sjokktilstand og Huldra sine øyne er enda mer rødsprengte enn før. 

Kollektivet på Nordnes har aldri vært så stille. 

– Okei. Ingen skal si noe nå. For én gangs skyld er det jeg som skal snakke.

Geometrine merker en ørliten følelse av stolthet idet hun sier disse ordene. Det er ikke ofte hun tar kommandoen, sånn som nå, men hun føler det er viktig med en tydelig leder i stunder som dette. 

– Ja herregud, vi er jo stille, mumler Benna Ian og himler med øynene. 

Geometrine ignorerer ham glatt, men merker at selvtilliten fikk seg en ørliten knekk. 

– Eh, velkommen til dette kollektivmøtet, begynner hun, litt spakt.

BI-studenten ser demonstrativt på klokken sin. Huldra Fredrikke ser ut til å miste interessen.

– Øhm, ja. Jeg har samlet dere her i dag, fordi… fordi jeg vet hvem som drepte Morfindus.

Det Geometrine tidligere hadde trodd var stillhet fra sine romkamerater var en nederlandsk technofestival sammenlignet med stillheten som nå fulgte. Huldra Fredrikke, vanligvis så sløv i blikket, rykker til og stirrer skarpt på matematikkstudenten.

– Jeg var veldig usikker, fortsetter Geometrine, nå litt mer selvsikkert.

– For det første kom det fort frem at Jussefine og Morfindus har hatt en greie.

Et klynk kommer fra hettegenser- og Ben & Jerry’s-haugen som Geometrine har antatt inneholder jusstudenten. Hun fortsetter.

– Som hun selv sier elsket hun den gutten. Men de kranglet. De kranglet «så bustå fyge», som du så fint sa det, Huldra. Kanskje er det nok til å konstituere et motiv i denne sammenheng.

Dette… dette er jo gøy, tenker Geometrine. Ansiktene som stirrer opp mot henne er fulle av forvirring, mistenksomhet, og… beundring? Hun begynner å spankulere rundt i rommet, med hendene hvilende på ryggen. Nå vender hun sine deduktive evner mot Benna Ian.

– Men intrigene stopper ikke der, gjør de vel, Benna? For du skulle ønske Jussefine var din, skulle du ikke? Bare din, uten at noen ekle farmasistudenter var involvert, hva? Og så var det disse meldingene. Morfindus kunne, ifølge deg, tjene «mæd cash» på noe. Kanskje han måtte betale på forskudd? Med sitt LIV?

Benna Ian mumler noe som høres omtrent ut som «bullshit, ass, helt på vidda, fy fææn, vent til pappa hører dette».

Geometrine stirrer på ham, uaffisert.

– Og hva med Monsart? Snille, uskyldige, rolige Monsart, fortsetter detektiven og snur seg mot kunststudenten.

– H-h-han…, begynner Jussefine, men kommer ikke lengre.

– Ikke så uskyldig likevel, kanskje? spør Geometrine retorisk, og inntar sin beste aktor-stilling:

– Var det ikke din hensikt, Monsart Mikkel Angelo van Gokk, å bruke liket til kjære, vakre, vene Morfindus til en grotesk og morbid kunstinstallasjon? OG VAR DET IKKE, ærede jury, Monsarts spikkekniv som har blitt bevist å være mordvåpenet? J’Accuse!

Geometrine peker en dirrende finger mot KMD-studenten, som har lent seg så langt bakover at han er i ferd med å tippe over.

– Huldra Fredrikke, hvis det er ditt egentlige navn. Du trenger hasj, men har ikke råd. Ikke har du særlig med jobbutsikter heller – du går tross alt på HF. Du kunne lett hatt et økonomisk motiv for mordet.

Huldra Fredrikke klarer ikke svare, og nøyer seg med å se på Geometrine i vantro.

– …og så du, fortsetter Geometrine etter en kunstpause.

NLA-student Kristin sitter musestille med øynene lukket. Idet Geometrine snur sin oppmerksomhet mot henne, kniper hun øynene tettere sammen og begynner å messe på latin.

– Du er uskyldig, sier Geometrine enkelt.

Kristin åpner øynene, og den gregorianske sangen forsvinner brått.

– Selvfølgelig er du det. Du har verken motiv eller anledning, og har, for å være ærlig, hatt tre forskjellige fornavn i løpet av denne historien. Du kan umulig være morderen.

Så, kjære leser, hvem er morderen? Er det forelskede Jussefine, aksjespekulerende Benna Ian, økonomisk pressede Huldra Fredrikke eller karakterbesatte Monsart? Svaret kommer første påskedag, så følg med!

Hva med litt skikkelig journalistikk? Sjekk disse:

Kommentarer

kommentarer