Det som startet med uskyldig alkoholkonsum som 15-åring, utviklet seg til å bli en besettelse. Kombinasjonen av å fullføre studietiden samtidig som hun skulle bli rusfri, beskriver Leandra Valencia (23) som det nærmeste hun har vært helvete.

RUSFRI. Blogger og Youtuber Leandra Valencia (23) er åpen om tidligere avhengighet og veien mot å bli rusfri.


– På rus følte jeg meg fri og bekymringsløs. Jeg følte glede, jeg var ufiltrert uten å være for selvbevisst. Det ble en besettelse for meg, forteller tidligere filmstudent Leandra Valencia. 

Den gode følelsen varte ikke lenge. Raskt utviklet friheten seg til angst og selvmordstanker. Nå ønsker 23-åringen å være åpen om den tidligere rusavhengigheten for å hjelpe andre. 

Valencia er kjent fra både blogging og Youtube, plattformer hun nå bruker blant annet til å fortelle om opplevelsene og tankene hun gjør seg rundt dem.

– Jeg har lyst til å være den personen som kan være et forbilde og vise at det kan være kult å ikke ruse seg.

Det var NRK som omtalte historien til Valencia først.

Starten på en besettelse

– Jeg var 15 år da jeg for første gang smakte sprit sammen med noen venninner. Da følte jeg endelig at jeg kunne uttrykke meg, forteller hun.

Over tid skulle rusen ta mer og mer over livet hennes. Valencia slet mye med søvn. Da hun fant sovemedisiner i skapet på badet som inneholdt morfin var det starten på en ny besettelse. 

– Da ville jeg ikke lenger sove. Jeg ville være våken og kjenne på rusen. Jeg tenkte at rusen var det beste i hele verden, forteller hun lavmælt. 

ALENE. Leandra Valencia dro hjem tidlig fra fest for å drikke mer alene.

For henne handlet ikke rusen om å nå en topp eller å kunne feste hele kvelden. 

– Jeg ville ruse meg alene og nyte rusen i fred. Det var det samme med alkohol. Jeg ville drikke alene, eller dra tidlig hjem fra fest for å drikke mer.

Som 19-åring befant Valencia seg på en fest. Hun bestemte seg for å blande alt hun fikk tak i ulike rusmidler – hun lagde en cocktail av rus.

– Det ble en veldig ubehagelig opplevelse. Den framprovoserte mye angst, og jeg fortsatte å ruse meg for å få kontroll på de vonde følelsene og angsten etter det.

Turbulent studietid

Valencia kan i ettertid se at hun romantiserte det ensomme kunstnerlivet. For snart et år siden ble hun ferdigutdannet etter et toårig løp innenfor filmproduksjon på Noroff Bergen. Det første året var preget av rus. 

– Jeg var stormannsgal. Jeg ville opp og frem og lage de beste prosjektene. Skoleprosjektene var livet mitt. Jeg skulle prestere, men det gikk langt over grensen. Jeg satt oppe hele natten for å skrive eller klippe film, og skulle være inspirert og kreativ hele tiden, forteller hun. 

BEKYMRINGSLØS. Rusen gjorde at Leandra Valencia følte seg fri. Det varte ikke så lenge.

Men nå hadde de negative konsekvensene av rusen blitt for store til å ignorere. Hun prøvde alt for å bli rusfri. Leger, psykologer, avdeling for rusmedisin, «kinesisk ditt og datt», å slutte på egenhånd.

Ingenting hadde effekt.

– Halvveis inn i studieløpet møtte jeg en akupunktør som selv hadde vært rusfri i 15 år. Det ble helt avgjørende. Han så rett gjennom meg, sier Valencia.

Og der startet veien mot å bli rusfri for studenten. Det kommende året beskriver hun som det nærmeste hun har vært helvete. 

– Jeg klarte ikke å prestere på skolen lenger. Jeg var deprimert, hadde angst og ble suicidal. Jeg fungerte ikke uten rus lenger, og måtte ofte legge prosjekter fra meg da jeg ikke kom til å klare å gjennomføre dem.

Veien til nøkternhet

Etter et halvt år rusfri med abstinenser og mye angst legger Valencia seg inn på et rehabiliteringssenter hvor begynner å følge et program for å legge rusen bak seg. Dette krevde at hun var borte fra skolen i to måneder. 

– Lærerne mine var heldigvis veldig støttende, forteller den tidligere Noroff-studenten. 

Hjelpen fra rehabiliteringssenteret ble avgjørende for at Valencia skulle komme seg ut av rusen. 

FIKK HJELP. En akupunktør og et rehabiliteringsprogram hjalp Leandra Valencia ut av rusen.

– Rusen var det største i livet mitt. Jeg måtte bytte ut rusen med noe som var like stort som rusen eller større. For meg er det fellesskapet i programmet jeg fulgte, og Gud. Hvis jeg går fra det, kommer jeg til å gå tilbake til rusen. 

I tillegg får hun mye støtte fra samboeren og menneskene hun har rundt seg. Hun går fortsatt på møter regelmessig.

Tanken på at hun for alltid kommer til å være rusfri kan være overveldende. Derfor forsøker hun så godt hun kan å ta ting én dag av gangen.

– Jeg har ett valg. Jeg kan velge å ikke ruse meg. Hver dag må jeg ta det valget, velge livet framfor rusen, sier hun.

Hun beskriver det som overveldende å tenke at hun for alltid kommer til å være rusfri, og tar derfor én dag av gangen.

– En ond sirkel

Ove Heradstveit er utdannet psykolog ved Universitetet i Bergen, og forsker på forholdet mellom unge og rus ved Norwegian Research Centre (NORCE) og kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest. Han forteller at studenter i høyere utdanning har en mer omfattende bruk av rusmidler sammenlignet med andre deler av befolkningen.

– Når det å bruke rusmidler blir en form for besettelse, noe man kjenner seg avhengig av for å kunne fungere sosialt eller for å slippe unna vanskelige følelser, er vi over i det man kan kalle selvmedisinering, forteller Heradstveit. 

OND SIRKEL. Rusen kan oppleves som en ‹universalløsning» på de egentlige problemene man har i livet sitt, forteller psykolog og forsker Ove Heradstveit. FOTO: Privat

Han forteller at psykiske lidelser som depresjon ofte henger sammen med rusproblematikk. Ettersom rusmidler midlertidig endrer hjernens kjemi, vil enkelte derfor oppleve rusen som befriende. 

– Når man for eksempel tar narkotiske stoffer som gir hallusinogene effekter, kan dette oppleves av enkelte som euforisk og fantastisk, mens det av andre kan oppleves som svært skremmende. 

Handler om å finne bedre løsninger

Det blir en vond sirkel hvor rusen blir en slags universalløsning på de egentlige problemene man har i livet sitt, kan Heradstveit fortelle.

– Rusen blir en måte å flykte fra det som er vondt. Dessverre fungerer dette bare en viss tid, og man vil etter hvert oppleve at rusmidlene får en negativ kontroll. 

En god del som sliter med rusproblemer klarer derimot å gjenvinne kontrollen på egenhånd, sier NORCE-forskeren. Andre trenger hjelp til å bryte med den negative sirkelen, spesielt om rusen ble brukt for å ta kontroll over negative følelser som engstelse, nedstemthet, eller usikkerhet. 

– Når man opplever virkninger av et stoff som ubehagelig, er det naturlig å oppleve angst, ettersom man kan kjenne på at man har mistet kontrollen. Jo mer en mikser sammen av ulike stoffer, jo mer sannsynlig er det at virkningen man kjenner av stoffene vil kunne oppleves som svært ubehagelig – og dermed angstfremkallende.

Heradstveit understreker at veien ut av rusen ligger i å ta tak i problemene som igangsatte avhengigheten i utgangspunktet.

– Det handler jo ikke bare om å slutte å ruse seg, men aller mest om å finne andre og bedre løsninger på de problemene man måtte streve med i livet sitt.

Mistenker du at du har et rusproblem?
  • URO er et gratis lavterskeltilbud i regi av Helse Bergen som gjør det enklere for deg mellom 15 og 25 år å komme i kontakt med behandlere innen rusmedisin i spesialisthelsetjenesten. Målet med URO er at du som er ung skal få hjelp før utfordringene blir så store at rusbruken blir for vanskelig å takle.
  • Du kan ringe eller sende sms til URO på telefon 415 24 141 fra 08:00 til 15:30 alle hverdager.
  • URO kan komme til deg der du er, eller avtale å møtes et sted som passer for deg. Du kan også komme til dem.
  • URO er ikke et akuttiltak, og skal ikke erstatte akuttfunksjoner i spesialisthelsetjenesten. Ved behov for øyeblikkelig hjelp må du kontakte legevakten.
  • Også de som er bekymret for noen, kan ta kontakt med URO for råd og hjelp.

LES OGSÅ:

Kommentarer

kommentarer