Velger kafé i stedet for lesesal
– Det er noe med stemningen, sier student.
Publisert
Sist oppdatert
Med rolig jazz over høyttalerne og lukten av nykvernet kaffe i luften er det lite som minner om en lesesal som møter oss. Likevel skimtes flere studenter med bøker og pc-skjermer spredd utover bordene i kafélokalet.
Torsdag ettermiddag i Bergens kafeer synes slik å være en travel tid. Kundene er dypt inne i ulike studier: biologi, juss og noen romaner her og der. Flere er samlet med medstudenter på den ene siden og en kopp kaffe på den andre.
Hvorfor det er slik kan studentene Inger Lineikro og Lina Furuseth forklare.
– Kafeer er jo det ultimate studiestedet. Det er ofte god internettilgang, gjerne rolig selv om det er litt folk rundt, toalettilgang og god kaffe, sier Lineikro.
Selv sitter de gjerne på kafé istedenfor lesesalen i ny og ne.
Studieatmosfære
Russisk-student Furuseth forteller at for henne er det gjerne et problem at det blir for stille på lesesal. Hun trives i stedet med den atmosfæren kafémiljøet presenterer, hvor man kan høre småprat og mindre støy rundt seg. Dette mener hun hjelper med egen konsentrasjon.
– Det er noe med stemningen. På lesesalen, spesielt i eksamensperioden, merker jeg at de rundt meg er stresset og arbeider. Dette påvirker meg veldig når jeg skal studere, forklarer hun.
Dette kan stemme for flere, mener førsteamanuensis i samfunnspsykologi, Bjørn Sætrevik. Han forklarer at det er gjort forskning som tyder på at bakgrunnsstøy og «små» distraksjoner i omgivelsene kan forbedre konsentrasjonen.
– Det ser ut som at det er et optimalt nivå med aktivering for å gjøre ulike oppgaver, og at miljøet påvirker hvor aktiverte vi er, sier han.
Stappfullt
Det store antallet studenter som setter seg har gjort at de ansatte ved Godt Brød i Christies gate til tider må be studentene gjøre plass for andre kunder.
– Studenter er velkomne til å sette seg ned, men noen studenter sitter derimot gjerne opp til sju timer. Da må vi be dem sette seg et annet sted, sier daglig leder, Irene Hirtsøy.
Nestleder for Kaffemisjonen, Jan Richter Lorentzen, forteller de aldri har hatt et problem med mengden studenter ved deres kafeer.
– For oss er det fjernt at vi skal måtte be studenter gå, sier han.
Han kan likevel fortelle at flere av kundene også her er studenter. På tross av at studenter er blant den samfunnsgruppen med minst inntekt, er de også gjerne blant dem som kan prioritere noen kafébesøk i løpet av uken.
– Ingen gjør så mye ut av det lille de har som studentene. Dette gjør at de er en gruppe i særstilling, sier Lorentzen.
Kafeene har også opplevd at studenter til tider setter seg ned med matpakken, og i Godt Brøds tilfelle, kjøper en kaffe med gratis påfyll.
– Noen tror også at vi er en del av universitetet, som en slags kantine. Det er vi ikke, men vi forstår at det lett kan misforstås, sier Hirtsøy.
Hverdagsluksus
Nestleder Lorentzen mener at denne «kafé-studeringen» ikke er noen ny trend. De har lenge sett både studenter og ansatte sitte med arbeidet sitt på kafeen Blom, like ved SV-fakultetet.
– Det er en form for luksus. I stedet for å jobbe for å skape denne stemningen selv på lesesalen får du det ferdiggjort.
Han mener at studenter som kommer til dem gjerne er opptatt av noe litt ekstra og det at man skal trives, selv når man leser pensum. For om man koser seg, vil man gjerne også sitte lenger.
– Slikt sett kan det være bedre å jobbe i omgivelser hvor en trives bedre, selv om vi ikke skulle være mer effektive per minutt vi sitter der, heller enn at vi sitter i omgivelser som en misliker, og dermed jobber sjeldnere eller i kortere perioder, sier førsteamanuensis Sætrevik.
Også studentene stiller seg bak dette.
– Det å være på kafé forbindes litt med kos, og kan gjøre det å studere litt hyggeligere, mener Furuseth.
– Men det spørs jo litt på økonomien, legger Lineikro til.
