FORUNDRET: Blå Liste-leder Tobias Jensen Otterstad tror at et slikt forslag blant annet kan føre til at rike betaler for utdanning i utlandet og på sikt fører til større klasseskille. ARKIVFOTO: Adrian Søgnen.

Studentparlamentets største liste vil ha kvotering basert på foreldres utdanning. – Et system som legger opp til urettferdighet, mener Blå listes Tobias Otterstad.



– Dette er et forslag jeg er overbevist om at ikke vil føre noe godt med seg, slår lederen for Blå liste, Tobias Jensen Otterstad, fast.

Otterstad sikter til at Venstrealliansen (VA) ønsker at studenter med lavt utdannede foreldre skal få ekstrapoeng når de søker høyere utdanning. På den måten vil de kvotere inn studenter fra ulike sosiale lag.

– Det lille Studentparlamentet kan gjøre, må vi gjøre, og det mener jeg og Venstrealliansen er å jobbe for å kvotere inn studenter basert på klassebakgrunn, skrev VAs Tarjei Røsvoll i et leserinnlegg mandag.

Frykter lavere nivå på utdanningene

Venstrealliansen er med sine syv mandater den største studentpolitiske listen ved Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB). Men VA får motbør fra flere av de andre listene på sitt forslag om kvotering.

– Det er helt feil sted å starte. Det må starte på grunnskolen med å jevne ut de sosiale forskjellene der, og så videreføre det til den videregående skolen. Det virker som at istedenfor å sørge for at arbeiderklassen løftes opp, så ønsker man å dra de andre ned. Det vil senke status og kvalitet på profesjonsyrker og høyere utdannelse, sier Otterstad.

Ved å ta inn mindre kvalifiserte til et studie, vil også kvaliteten på de ferdigutdannede totalt sett falle, mener han. Det vil også være en ulempe for arbeiderklassen selv.

– Når du kommer til kirurgbordet for en livsviktig operasjon, er det da viktigst for deg å få den dyktigste kirurgen eller at han er oppvokst på østkanten med en far som er bilmekaniker, spør Otterstad.

Også Realistlista ønsker å sikre seg mot at kvaliteten synker på dem som kommer inn på studiene.

– I yrker som for eksempel leger, må det kunnskapsmessige bli prioritert i større grad enn blandet bakgrunn, sier leder John Benjamin Lothe.

FOTO: Tarjei Røsvoll og Venstrealliansen mener kvotering er det mest effektive for å hindre klasseforskjeller ved høyere utdanning. FOTO: JULIE HELENE GÜNTHER.

Røsvoll fra VA kjøper ikke dette argumentet. Han mener det ikke er særlig sammenheng mellom hvor dyktig man er og karakterene i skolen.

– Det er en merkelig innvendig fordi man antar at karakterer er det som ligger til grunn hvor flink en lege er etter 6 år med utdanning. Etter seks år med medisinstudiet er du skikket til å være lege. Er man bekymret for det, får man heller øke kravene innad i studiet, sier Røsvoll.

– Vanskelig å måle

Studentpolitikerne stiller seg spørrende til hvordan dette kan løses i praksis.

– Dette er et forslag som er vanskelig å følge opp. Hvem skal få poeng, hvor mye skal de få? Skal du legges nederst i bunken fordi du er sønn av en lege? Lærerforeldre bør være i stand til å hjelpe sine barn bedre enn andre. Hvordan skal da barn av lærere vektes opp mot barn av leger? Dette er et system som legger opp til urettferdighet, sier Otterstad fra Blå Liste.

Også Sosialdemokratisk Liste-representant Erlend Myrhaug er kritisk til forslaget, spesielt på grunn av de praktiske ulempene ved det.

– Det vil være vanskelig å måle hvilke forhold studentene kommer fra. De praktiske implikasjonene kan føre til at mange kan føle seg urettferdig behandlet, også for de dette er ment å ha en effekt for, sier Myrhaug.

Røsvoll selv vil starte med å gi poeng ut fra foreldrenes utdanning, ettersom dette er mest målbart. Da er tanken ifølge VA-representanten å dele ut flere poeng jo lenger unna «toppen» man er i samfunnet. Deretter kan foreldres inntekt vurderes å bli tatt inn som en faktor.

– Erfaringsmessig, særlig med kvinner, så har man økt poengene helt til man oppnår korrekt balanse mellom kvinner og menn på studiet. En tilsvarende modell med foreldres utdanning er hensiktsmessig fordi det er likner på det man er vant med, og det fungerer, sier Røsvoll.

Kommentarer

kommentarer