Allerede under nedstengingen av Norge i mars skjønte vi at studentene kom til å slite. Neste semester må vi være bedre forberedt. Såpass skylder vi studentene våre, skriver leder i Velferdstinget Vest Anette Arneberg.

Illustrasjonsfoto: Anne Lea Pfistner


Debattregler

Studentenes psykiske helse har vært høyt oppe på manges agenda. Det er utrolig viktig at så mange engasjerer seg for studentenes situasjon. Likevel virker det som vi alle sliter med å finne løsninger på neste steg – hva kan vi egentlig gjøre for studentene i denne situasjonen?

Jeg tar selvkritikk på at jeg som studentleder ikke har vært mer tydelig. Da studentene kom tilbake etter sommeren var beskjeden jeg fikk at alle studenter skulle deles inn i kohorter, og dermed ha en gruppe de kunne forholde seg til også dersom samfunnet stengte ned. Det har jeg i ettertid skjønt at ikke har vært tilfelle for alle studenter. Det mener jeg er kritikkverdig. 

Det er gjennom det organiserte utdanningstilbudet at man har mulighet til å treffe alle. Treningstilbud, psykologtilbud og studentorganisasjoner er utrolig viktige tiltak, men det treffer kun de studentene som tar initiativ til det selv. Derfor gjør vi feil dersom vi ikke også finner løsninger for de studentene som av forskjellige grunner ikke har mulighet til å ta dette initiativet.

Vi er helt avhengige av å spille på lag. Det er ikke en institusjon som har ansvaret for studenter sin psykiske helse, det er en kombinasjon av alle. Studentene trenger at utdanningsinstitusjonene, studentsamskipnadene, kommunene og staten må ta et kollektivt ansvar og utfylle hverandres tilbud. Og så må de snakke sammen. Masse. 

Dette betyr ikke at enkelt-tiltak ikke er viktig. Jeg er mektig imponert over studenter over hele landet som setter i gang aktiviteter, enten helt på eget initiativ eller i samarbeid med studentsamskipnaden. Norges Handelshøyskoles Studentforening har i løpet av høsten både satt i gang tiltaket «førstis til fjells» og «vennetinder», i tillegg til at det hadde en koronahjelp for studentene i karantene. Studenter på Stord har gjennom hele høsten prøvd å ha quiz i helgene for å hindre studenter fra å reise hjem i helgene. Det viser at man trenger en bredde i initiativene man setter i gang. 

I år var vi altfor dårlig forberedt. Vi visste at dette kunne bli en utfordring, men var alt for dårlig rigget på å ta vare på studentene. Neste semester må vi planlegge hvordan vi skal jobbe preventivt for studenter sin psykiske helse i hvert tenkelig scenario. Hvordan skal undervisningen justeres når det ikke lenger er mulig å møtes fysisk? Hvordan sørger vi for at alle studenter har medstudenter de kan snakke med når sosial kontakt blir begrenset? Hvilken rolle kan forelesere, studentsamskipnaden og studentorganisasjoner ha for å følge opp studentene våre? 

Psykisk helse bør tas i betraktning ved hver beslutning. Samme løsning vil ikke fungere for alle, det handler om en helhet av løsninger. Selv om det er lett å peke på studentsamskipnadens psykologtilbud som den letteste løsningen, er det mye som kan gjøres for at det ikke skal måtte gå så langt. Å jobbe preventivt når det gjelder studenter sin psykiske helse er fortsatt relevant, selv under korona. Når det er sagt, de økende køene på studentsamskipnaden sitt psykologtilbud er helt reell, og en tydelig beskjed til oss som samfunn. 

Før neste semester må vi ha en tydelig plan, og vi må legge den nå. Studentene fortjener såpass.

LES OGSÅ:

Kommentarer

kommentarer