Vold i nære relasjoner har økt betydelig i takt med at samfunnet stenger ned. Nå er det viktigere enn noen gang at vi sammen tar kampen mot kjønnsbasert vold, skriver Frida Røvik i Changemaker.

Illustrasjonsfoto: Beate Felde


Annonse
OSB Annonse
Debattregler

25. november markerer vi den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner. I dag kan du se bygninger lyse opp i menneskerettighetsbyen Bergen og resten av verden for skape økt bevisstgjøring rundt vold mot kvinner som et globalt problem.

Høsten 2019 utvekslet jeg til Sør-Afrika, som omtales som et av de farligste landene i verden å være kvinne. 24. august 2019 ble alle studentene ved University of Cape Town (UCT) direkte berørt av brutaliteten til denne volden. Medstudent Uyinene Mrwetyana ble voldtatt, drept og dumpet i en «township» kalt Khayelitsha. Hendelsen rystet universitetet, Sør-Afrika og verden. Drapet hadde nemlig skjedd på dagtid, på et postkontor i et relativt trygt område, med en politistasjon vegg i vegg. Hendelsen viste nettopp det at sørafrikanske kvinner ikke kan være trygge noe sted, og hashtaggen #AmInext spredte seg raskt i sosiale medier. Studentene var ikke bare i sorg, de var også rasende. Uyinene ble et sterkt symbol på den brutale volden kvinner blir utsatt for og at den er nødt til å ende. Sammen gikk vi i gatene og ropte #endgenderbasedviolence, #endrapeculture, #endtoxicmasculinity og #justiceforUyinene!

Uyinene sin forferdelige skjebne er dessverre ikke unik. Hun var dråpen som fikk begeret til å tippe over. Det er viktig å anerkjenne kjønnsbasert vold som et strukturelt problem, ikke et individuelt. Kjønnsbasert vold skjer hovedsakelig i hjemmet, i nære relasjoner, bak lukkede dører. Kanskje er det derfor vi feiler i å se det som et felles problem og ansvar.

Det strukturelle understrekes ved at volden finnes i alle samfunn, og at det er bakenforliggende faktorer som gjør at noen grupper er mer utsatt enn andre. Selv i Norge som tar stolthet i å være et av verdens mest likestilte land har hver fjerde kvinne blitt utsatt for vold eller trusler om vold. Omtrent fire ganger så mange kvinner enn menn har vært utsatt for vold fra partner. I denne problematikken spiller sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske faktorer inn, noe som gjør at kjønnsbasert vold er et svært komplisert tema, både på struktur- og individnivå. Dette må imidlertid ikke hindre oss i å etterstrebe nødvendig kunnskap og vilje for å kunne påvirke disse strukturene. Vi studenter bør heller bruke det som en inspirasjon til endring.

I lys av pandemien har samfunnet stengt og kvinner verden over er låst inne med sine overgripere. Allerede før pandemien skrev FN i en rapport at det aller farligste stedet å være kvinne er i hjemmet. Krisetelefoner, kvinneorganisasjoner og myndigheter med offentlige voldstelefoner rapporterer nå om en dramatisk økning i varsler om vold i nære relasjoner. FN kaller nå kjønnsbasert vold under koronapandemien for den store skyggepandemien.

Når verden stenger er det kvinner og barn som lider den største nød. FN melder om at historiske fremskritt for kvinners utdanning og helse globalt er satt kraftig tilbake. I år er det 25 år siden FNs kvinnekonferanse i Beijing i 1995, som skulle vært markert med samlinger av myndigheter og aktivister verden over for å bane veien videre for å oppnå likestilling. Alt har blitt satt på vent.

For å løse problemet er det sentralt med en skjerpet innsats både hjemme og internasjonalt. Gjennom kampanjen 16 Days of Activism krever Changemaker, sammen med FOKUS, at norske myndigheter setter kampen mot kjønnsbasert vold mye høyere på agendaen. Norge må gjøre mer for å sette en stopper for kjønnsbasert vold her hjemme og samtidig gjøre dette til en topp prioritet i FNs sikkerhetsråd. En viktig del av dette arbeidet er nettopp bevisstgjøring om at kjønnsbasert vold er et strukturelt problem vi alle som individer har ansvar for.

LES OGSÅ:

Kommentarer

kommentarer