– Jeg tror det er veldig mange forskere som kjenner seg igjen i en idé om at det er vanskelig å trenge gjennom
Bergen Filmfestival (BIFF) er tilbake. Blant de over 150 filmene, er noen av de spesielt utvalgt til utdelingen Gulluglen.
Publisert
Sist oppdatert
Studvest møter leder for Gulluglen, Håkon Tveit, ved Bergen kino som er dekket av rekvisitter og dekorasjoner fra «Krigsseileren». Snart skal mange av Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) sine filmer vises her.
Tveit kommer joggende inn med et engasjert smil om munnen, klar for å fortelle om utdelingen han leder.
Formidle forskning
Til daglig er Tveit er lektor i latinamerikansk kultur, historie og litteratur ved Universitetet i Bergen (UiB). Samtidig driver han Cine Latino, skoleprogrammet til BIFF, som utgjør omtrent halve festivaprogrammet – og Gulluglen, som Tveit omtaler som «essensen» av samarbeidet mellom BIFF og UIB.
Hovedformålet til Gulluglen er å formidle forskning på film.
– Det er et felt hvor dokumentarfilmen er god til å kunne komme i dybden. Du har kanskje 90 minutter, maks, sier han.
Samtidig mener Tveit at dokumentarfilmer kan skape et rom forskere ikke vanligvis har for å trenge gjennom til offentligheten.
– Jeg tror det er veldig mange forskere som kjenner seg igjen i en idé om at det er vanskelig å trenge gjennom. Man skriver vitenskapelige artikler som den indre sirkelen leser. Det å nå bredt ut er ikke lett.
Han håper publikum også kan få en annen forståelse av forskningen gjennom film.
– Det å identifisere seg med de forskningen angår er dokumentarfilmen veldig god på. Det å skape en følelse om at forskningen er viktig tror jeg at filmer kan være god på. De beste filmene, i hvert fall.
Et variert program
Samtidig mener Tveit også at det er viktig at ikke alle filmene i utvalget er like. Det må, ifølge Tveit, være bredde på fagområde og hvordan forskningen faktisk formidles.
– Det skal være forskningsformidling på ulike måter. Det kan være breaking news eller det kan være en kritisk dokumentar som viser hvordan forskning har «fucket opp» på et eller annet tidspunkt. Noe som sikkert har skjedd innen alle fagfelt, sier Tveit.
I tillegg til at bredde i fagområde og formidling er viktig for Gulluglen, plasseres det også vekt på bredde i estetikk.
– Du har den tradisjonelle store «talkning heads»-filmen som folk kjenner og du har noe mer originalt som «Framing Agnes», som for eksempel som bryter med konvensjoner.
Fra biologi til kjønnsteori
Bredden som Tveit omtaler, er klar både tematisk og estetisk. I Gulluglen-programmet kan du se film om alt fra biologi til film om kjønnsteori. Det er totalt fem filmer i Gulluglens program i år, med ulik tematikk. Felles for dem alle er at de formidler forskning på hver sin måte.
For eksempel handler filmen «The Invisible Extinction» om sammenhengen mellom utryddelsen av sunne bakterier og sykdommer som astma, diabetes og allergier, mens «Of Medicine and Miracles» handler om Carl Junes langvarige arbeid med å utvikle en kur for kreft.
«Carbon – the Unauthorized Biography» er nettopp det; en film om karbon og hva som er så spesielt med akkurat dette grunnstoffet.
Tveit ønsker at Gulluglen skal være noe for seg selv.
– Vi vil ikke ha typiske spillefilmer i Gulluglen. Det skal formidle faktisk forskning. «Krigsseileren» hadde ikke sneket seg inn i historiedelen, sier han med et smil.
Gulluglen deles ut onsdag 26. Oktober på Røkeriet, klokken 19:30.
LES OGSÅ:
