Studentfattigdom, kjærlighet og feminisme i Bergen by

Kathrine lever et krevende studentliv. Hun sliter med økonomien og drømmer om en mann hun er sikker på er den rette. Likevel lurer hun på om hennes egne mangler er litt for store for ham.

Dette er situasjonen vi møter i Karina Aases debutroman, Lidefjes.

Selv studerer Aase pedagogikk på Universitetet i Bergen (UiB), og forteller at romanen blant annet tematiserer studentlivet i brosteinsbyen – og alt som følger med.

– Jeg har skrevet en bok som tematiserer studentfattigdom og de forsvinnende mulighetene for å gjøre karriere for min generasjon og generasjonene etter, sier hun.

Selv var Aase ferdig med en bachelor i litteraturvitenskap i 2007, rett før finanskrisen.

– Jeg ville egentlig bare ha en vanlig jobb og et vanlig liv. Så kom finanskrisen og det ble enda vanskeligere å få seg jobb. Jeg så bare flere og flere muligheter lukke seg foran meg.

En by for lidefjes

Idèen til romanen forteller hun at ligger i tittelen.

– Jeg er litt usikker på om jeg egentlig fant på det ordet, «lidefjes», selv, men jeg fikk det litt på hjernen. Også skrev jeg en roman som passet til den tittelen, sier forfatteren.

Ordet, som ikke eksisterer, blir hun nødt til å definere:

– Et lidefjes tenker jeg er en som presenterer sorg og smerte når du møter dem. Bergen er jo en by som legger godt til rette for det med alt regnet, det er en by full av lidefjes. Ofte tenker jeg at jeg kan være et skikkelig lidefjes selv også.

Romanen tar sted i akkurat Bergen, en by hvor hun selv har studert i elleve år og som hun har en stor forkjærlighet til. 

– Jeg har plassert den i Bergen, «the land that I love», som vi bergensere sier. Fordi det er en fin og eksotisk, rar, skakk, skummel perle, mener Aase. 

En svart katt kryper fram mellom husene akkurat da, og i et sjeldent øyeblikk av perfekte sammentreff påpeker hun dette som et bilde på denne byen.

– Altså, svarte katter kommer jo krypende ut fra den gamle trebebyggelsen. Dette er jo, i tillegg til dette rare og eksotiske, et romantisk og dramatisk sted.

Bergens Sex og Singelliv?

I tillegg til at det er en studentroman, forteller Aase at boka skal ha et feministisk perspektiv. Kathrine, hovedpersonen i romanen, forelsker seg nemlig i en mann delvis fordi han har høyere sosiokulturell status enn henne, og ser ikke så mange andre muligheter eller veier å gå.

– Selv i 2020 er en av de viktigste måtene en kvinne kan skaffe seg status, makt og innflytelse på, å gjøre det gjennom en mann. Det synes jeg er skummelt, men også sant, forteller Aase og ler smertelig. 

Hun syntes det er viktig å fremme et litt annet syn på dette temaet enn det hun har sett før.

– Nesten alle historier om kvinner, også på TV, handler om at de blir forelsket, og det gjør jo også min. Men da er det litt deilig å kunne si at det gikk ikke, og verden er ikke over av den grunn. Det er faktisk ikke det verste som har skjedd deg.

• Les også: Slik kan du ta vare på din psykiske helse nå

Dette feministiske grunnlaget har ikke vært like tydelig for alle.

– Det kom jo en anmeldelse i BT som sammenlignet den med Sex og singelliv. Det var litt interessant, hva er det som trekker en roman om en student ut av studentromankategorien og inn i en glossy amerikansk serie om noen trettiåringer som vil pule? Altså, jeg vet ikke. Men det er helt greit, du ser jo det du ser, sier Aase.

Hun forteller at det hun mener skiller hennes roman fra serien er selve budskapet.

– Poenget er at alt det andre du gjorde ikke var forgjeves bare fordi du ikke giftet deg med Mr. Big eller jævlige Ross fra Friends. Og når det er budskapet, er det litt ekstra sårt å bli sammenlignet med Sex og singelliv som er sånn «her, gift deg med denne mannen, her skal du ende opp».

En annen type studentkultur

Selv har ikke Aase alltid hatt en like god idé om  hvor hun kom til å ende opp. Hun har studert åtte forskjellige fag over elleve år, har nå en master i litteraturvitenskap og bruker sitt siste universitetsår på pedagogikk.

– Det handler jo litt om liv og lyst, jeg har aldri hatt noen ambisjoner om å jobbe på det kontor. Kanskje jeg studerer mer for å rettferdiggjøre min egen eksistens. Det er et spørsmål jeg tar opp i Lidefjes også, det med denne studentkulturen som ikke nødvendigvis leder inn i et arbeidsmarked, men heller til en annen type kompetanse.

Interessen i litteratur og skriving forteller hun at kommer hjemmefra.

– Jeg tror jeg er laget over en god bok – mer eller mindre. Foreldrene mine har alltid vært opptatt av litteratur, så jeg tror jeg har hatt en idè om at det er viktigere i verden enn det egentlig er.

For Aase er det ingenting som er like viktig som litteraturen.

– Det finnes ingen verden uten bøker.

LES OGSÅ:

• Oppdatering fra byens studentbarer – kun et fåtall holder åpent
• SV vil øke studiestøtten til over 200.000 kroner i året
• Politiet måtte avbryte flere studentfester i helgen