Men til tross for kunnskapsministerens klare tale, får ikke studentene juble over et giganthopp i studiestøtten.

I sist utgave skrev Studvest om forskjeller i hvor mye penger studentene får hjemmefra. Omtrent én av fire studenter i Bergen får 1000 kroner eller mer i måneden fra mor og far. Litt over halvparten får ingenting.

Samtidig opplever flertallet av studentene at deres egen økonomi går utover studiene, ifølge en undersøkelse gjennomført av Sentio, på oppdrag fra blant andre Studvest. Bare 28 prosent av studentene svarte at de «i ingen grad» opplever at den økonomiske situasjonen går utover studiene.

Mindre penger påvirker studiene

Nå har disse tallene blitt lagt under lupen for videre analyse, og de viser en sammenheng mellom de to spørsmålene:

Jo mindre penger du får hjemmefra, jo større er sjansen for at du opplever at økonomien går utover studiene dine. 

Denne sammenhengen holder også når man kontrollerer for bakgrunnsvariabler som alder, kjønn, antall timer man jobber i uken og foreldres utdanningsnivå. Selv om andre faktorer kan påvirke om du opplever at den økonomiske situasjonen går utover studiet, gir denne analysen grunn til å stille spørsmål ved om sosiale forskjeller blant studentene har en påvirkning på studiesituasjonen (les mer om metoden i bunnen av saken).

– Det gir mening å anta at det er en sammenheng. Derfor har vi økt studiestøtten, sier vikarierende kunnskapsminister Henrik Asheim (H).

Økningen han sikter til er opptrappingen til 11 måneders studiestøtte. Før har studenter kun fått støtte for ti måneder. Opptrappingen begynte i fjor, og planen er at økningen vil skje over fire år. Det vil si at for undervisningsåret 2017/18 vil studenter ha rett på støtte for ti måneder og to uker.

Saken fortsetter under grafen. 

//

 

– Ingen «lik rett til utdanning»

Leder av Velferdstinget, Mia Milde, mener sammenhengen mellom hvor mye man får hjemmefra og hvordan økonomien påvirker studiene viser at studenter ikke har lik rett til utdanning.

– Man har ikke lik rett til utdanning når man ser at flere studenter har ressurssterke foreldre som kan gi dem penger. Hva med dem som ikke har ressurssterke foreldre? Hvis noe skjærer seg, har de ingen å falle tilbake på, sier Milde.

Velferdstinget har vært med å utforme spørsmålene til undersøkelsen. Ifølge Milde hadde de en mistanke om denne sammenhengen fra før av. Hun er klar på at dagens studiestøtte er for lav.

– Når man er avhengig av støtte hjemmefra er jo det tydelig, sier hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Mia__AG_04

ØNSKER MER. Ikke alle får deltidsjobb eller penger fra foreldrene. Derfor bør studiestøtten være så høy at man kan leve på den alene, mener leder av Velferdstinget, Mia Milde. FOTO: Adrian Grindbakken.

Vil at man skal kunne levet på studiestøtten

Milde sier at det viktigste er at alle studenter har en levbar situasjon uten å være avhengig av støtte hjemmefra eller en jobb ved siden av studiene.

– Er det ikke mulig å leve på studiestøtten hvis man lever nøkternt og sparer opp penger fra feriejobbing?

– Men man lever ikke på studiestøtten hvis man er avhengig av feriejobbing. Dessuten er det ikke en selvfølge at man får jobb. Det er problematisk hvis noen studenter må jobbe for at det skal gå rundt, mens andre ikke må det. Det handler om like muligheter til å studere, sier Milde.

Saken fortsetter under grafen. 

//

Vil bare øke støtten gradvis

At studiestøtten er for lav, er ikke kunnskapsminister Asheim uenig i. Han understreker at selv om regjeringen har startet opptrapping til 11 måneders studiestøtte, så er ikke det nok.

– Det viktigste er at alle har lik rett til utdanning, og ikke er avhengig av jobb eller støtte fra foreldrene. Derfor vil fortsette å øke støtten gradvis, sier Asheim.

– Men flertallet av dagens studenter føler økonomien går utover studiene. Hvorfor øker dere ikke mer på en gang?

– Budsjettet skal også gå opp, derfor vil vi bare øke støtten litt og litt, sier ministeren.

Om undersøkelsen: 

  • Undersøkelsen er gjennomført og signifikanstestet av Sentio på oppdrag fra Studvest, Velferdstinget Vest, Studentparlamentet ved UiB og BIS Bergen.
  • Undersøkelsen ble besvart av 6354 studenter i Bergen.
  • Studenter fra UiB, HVL, NHH, BI, Høyskolen Kristiania, NLA Høgskolen, VID vitenskapelige høyskole og Bergen Arkitekthøgskole har besvart undersøkelsen.
  • De videre analysene er gjort av samfunnsøkononom Thea Wiig.

 

 

 

Kommentarer

kommentarer