Sigrun Aasland om veien fra Høyden til regjeringen

– Jeg husker demonstrasjoner og aktivisme, følelsen av å ha veldig dårlig råd og å måtte velge mellom nudler og sigaretter.

Studvest har snakket med Norges forsknings- og høyere utdanningsminister om reisen fra Høyden til regjeringskvartalet. 

Tidligere leder av NSO

Vi møter Aasland på Realfagbygget, og følger Ap-politikeren ut i en taxi. Hun har ingen tid å miste. 

– Jeg har som mål om å møte studenter overalt hvor jeg drar. Både for å snakke til dem og med dem, men først og fremst for å lytte.

21 år gammel representerte Aasland alle landets studenter, som nyvalgt leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO). Den gangen fortalte hun i et intervju med Studvest at hun stod opp klokken seks hver morgen for å trene før jobb. 

– Sa jeg det i 1999, fnyser hun. Vi kjører i retning Høgskulen på Vestlandet (HVL). Der skal Aasland blant annet diskutere hvordan man kan blåse liv i campuset.

– Jeg husket ikke at jeg sto opp klokka seks, men jeg gjør det fortsatt. Man får gjort mye mer når man har det travelt. 

Da Studvest møtte Aasland for 26 år siden, var hun en målrettet studentpolitiker som brukte mer tid på politikk enn pensum, og måtte velge mellom mat og sigaretter når budsjettet ikke strakk til. Røyken har hun stumpet for lengst, men engasjert – det er hun fremdeles. 

 – Hvor kommer engasjementet ditt fra?

– Har vi ikke alle det, da? Det er vanskelig å forstå at man ikke skal være engasjert. Det er mye morsommere å leve når man er opptatt av hvordan verden skal være, og har lyst til å drive den fremover. 

Ung og lovende

Under oppveksten i Grimstad fikk Aasland sosialistiske ideer inn med morsmelken fra sine radikale foreldre. Som femåring gikk hun med  «nei til atomvåpen»-button, og når hun gjorde opprør mot foreldrene ble det ved å konfirmere seg i kirken. 

Som 18-åring flyttet Aasland til Oslo, før hun senere dro til Bergen på jakt etter nye impulser. 

– Mine foreldre møttes i Bergen, så jeg har alltid kjent en tilhørighet til byen. Det er jo et veldig kompakt studentmiljø, som man fort blir en del av.

– Hva er ditt beste studieminne? 

– Det er kanskje ikke studiet vi selv husker mest av, smiler Aasland.

– Hele Bergen vekker jo masse minner. Jeg bodde i et fantastisk kollektiv på Nordnes og møtte mannen jeg giftet meg med. Det var jo en gevinst. 

Hun minnes lukten av regnvåte brosteiner, lange dager på Ulrike Pihls hus, følelsen av sol når hele byen flommet ut i gatene – og smaken av pastasalat på Kvarteret når studielånet lå ferskt i lommen.

– Alt jeg har gjort, har bygget på det jeg gjorde da

Aasland har vært statssekretær i Klima- og miljødepartementet, har tidligere ledet miljøstiftelsen Zero, vært fagsjef i Tankesmien Agenda, og hatt roller i Norfund og Verdensbanken.

– Hvilken påvirkning har erfaringene fra Høyden hatt på deg? 

– Jeg tror alt jeg har gjort, har bygget på det jeg gjorde da. 

Hennes internasjonale engasjement startet for alvor i Bergen. Aasland omtaler studiemiljøet i byen som svært verdensorientert.

Veien tok henne over Atlanteren med hennes fremtidige ektemann, hvor hun startet sin mastergrad i internasjonal økonomi og konflikthåndtering ved Johns Hopkins University i Washington DC. 

– Du nevnte i intervjuet på 90-tallet at du ikke ønsket bli heltidspolitiker. Hva skjedde?

– Jeg har aldri planlagt så veldig langsiktig hva jeg skal gjøre fem og ti år fram i tid. Jeg har prøvd å gjøre nytte for meg der jeg har vært, og det har brakt meg hit. 

I løpet av de første årene av arbeidslivet jobbet hun med utviklingsprosjekter i land preget av kriser og smitte, som Angola, Guinea-Bissau og Tsjad.

– Det var veldig givende, men så innså vi at å ha en familie og småbarn med så mye reising og så lange arbeidsdager, ikke var helt ideelt. 

Hva nå, statsråd? 

Nå skal Aasland tale studentenes sak. Den 4. februar 2025 tok Aasland over som forsknings- og høyere utdanningsminister – Norges fjerde på kort tid. 

Statsminister Jonas Gahr Støre trakk spesielt fram hennes bakgrunn fra studentpolitikken som grunn for utnevnelsen. 

– Hvordan vil studentene merke at du, som tidligere studentpolitiker, nå leder departementet?

– Jeg kjenner og forstår studentperspektivet. Jeg vet godt hvor viktig studiefinansiering og studentboliger er, og ikke minst om betydningen av studiekvalitet. 

Studiekvalitet på agendaen

Aasland har blitt beskrevet som strategisk, raus og effektiv – en som får ting til å skje. Nå er det studiekvaliteten hun vil løfte.

– Det er samfunnsøkonomisk lurt å ha god undervisning, slik at man får studentene gjennom studiene og får relevante utdanninger.

Hun er skeptisk til digitalisering av utdanningen. Fem år etter pandemien ser Aasland fortsatt spor av Zoom-undervisning og tomme auditorier. 

– Vi må få tilbake livet på campus og finne en bedre balanse mellom digitale og samlingsbaserte løsninger, der man går på forelesning og møtes i kollokvier.

Statsråden vil også ha mer praksis i utdanningene, tettere kontakt med arbeidslivet, mer internasjonalisering og flere utvekslingsmuligheter.

Lover et godt budsjett for studentene

I et intervju i 1999 raste den yngre Aasland mot årets statsbudsjett, som hun kalte «en faglig og sosial katastrofe». I dag er tonen en annen.

– Det har vært gode budsjett for studentene i noen år. Økning i studiefinansieringen har vært betydelig, selv om kostnadene stiger, så er vi ikke ferdig med studiefinansiering. Det har vært en historisk satsing på studentboliger. 

Samtidig venter en ny runde. Neste års statsbudsjett er allerede under arbeid, og denne gangen er det Aasland selv som sitter med makten.

– Fremover skal vi videreføre en god finansiering av universiteter, høyskoler og forskning. Det vil bli et godt budsjett for 2026 også for studenter, avslutter Aasland.