Studenten Magnus Stakkestad (21) ser ikke hvordan den nye appen med muntlig form skal kunne regulere og hindre hatytringer og ekkokamre. Ansvaret for regulering ligger hos brukerne selv.

EKSKLUSIVT. Jusstudent og Venstre-politiker Ane Breivik mener det er visse problemer med å flytte viktige offentlige debatter til en eksklusiv plattform. ARKIVFOTO: Peter Apolinario


Annonse
HEF Alternativ

Magnus Stakkestad (21) og Ane Breivik (22) er to av flere studenter som har tatt i bruk mobilappen Clubhouse. De har begge oppdaget nye muligheter ved å bruke appen, men er også kritiske til flere sider av den.

Clubhouse har et «drop in»-konsept: Du kan stikke innom en hvilken som helst lydchat eller «rom», og delta i diskusjoner og samtaler der. Så lenge du er invitert.

Problematisk moderatorrolle

Rommene i appen modereres av de som oppretter dem. Moderatorene bestemmer hvem som får tilgang til mikrofonen, og hvem som blir fratatt den tilgangen.

Stakkestad er kritisk til moderatorkonseptet, da denne rollen kan bli gitt videre til mange andre enn bare de som oppretter rommene. Altså kan hvem som helst etterhvert moderere samtalen.

– Det er en problematikk i hvem som er moderatorer og hvordan de stiller seg til å sende folksom har tråkket over en strek ned fra podiet. Hvor ligger denne streken ligger i deres egne øyne? Det kan være ting som støter andre lyttere i rommet uten at de får sagt ifra om det, sier han.

– Jeg er ikke helt sikker på hvordan Clubhouse skal regulere hatytringer og ekkokamre, legger han til.

STREK. Stakkestad ser en utfordring i hvor ulike moderatorer kan ville sette streken for uønskede ytringer.

Han forteller at moderatorer i noen rom har startet med å si at homofobi, rasisme og hatytringer ikke er lov, og at det da har det virket som at folk har holdt seg til dette.

Likevel er det vanskeligere å kontrollere i et muntlig forum. Når noe først er sagt, er det sagt.

– Hvis kulturen endrer seg, tror jeg appen kan bli et av de mest ukomfortable sosiale mediene du kan få, sier Stakkestad.

Breivik deler samme bekymring om moderatorrollen. Slik appen er i dag skal man bare rekke opp hånda og man blir ikke pålagt til å gi noen begrunnelse for det, forklarer hun.

– Jeg synes ikke modereringsfunksjonene virker helt tilstrekkelige. Det er litt vanskelig å forsikre seg om at innholdet til den personen som rekker opp hånden er saklig og relevant for debatten, mener hun.

Allmenn debatt uten allmennheten?

I tillegg til å være jusstudent ved Universitetet i Bergen (UiB), er Breivik andrekandidat for Stortinget for partiet Venstre i Hordaland. Hun utforsket først Clubhouse som et alternativ til tradisjonell velgerkontakt som å gå dørbank. Da hun startet, opplevde hun at stadig flere aktører flyttet debatter til Clubhouse.

EKSKLUDERENDE. Ved å ta enkelte folk opp på podiet mener Breivik det vil ha en selvforsterkende effekt på taletiden til en viss gruppe. ARKIVFOTO: Peter Apolinario

– Jeg tenker at det åpenbart er visse problemer med å flytte viktige offentlige debatter dit, hvis maktpersoner konsentrerer seg der. Det er fortsatt et noe eksklusivt nettverk fordi man er avhengig av en invitasjon for å komme seg inn. I tillegg er appen er tilgjengelig for Apple-brukere, forteller hun.

Breivik mener at man da flytter den allmenne debatten inn på et lukket sted der allmennheten ikke har tilgang.

– Da må man enten være så inkluderende at hvem som helst kan komme med spørsmål, med en viss risiko for at samtalen får redusert kvalitet. Eller så må man være ekskluderende ved å ta enkelte folk opp på podiet, og da er det en selvforsterkende effekt at kun mennesker som tilhører en viss gruppe får sagt sitt, forklarer hun.

Twitter på steroider

Medieviter Magnus Hoem Iversen mener elefanten i rommet er at det ikke er noen inkluderende, åpen, offentlig samtale.

– Den er egentlig ganske ekskluderende. Alle kan komme til ordet, men hvem har kompetansen og ressursene til å si noe som mange vil høre på? Det er ikke likt fordelt, og det blir fort en «de rike blir rikere»-effekt her, sier han.

Han mener at man ikke kan forvente at alle sosiale medier er demokratiserende, og at det ikke er et medium for massene når man ser på hvem som prater.

–Jeg tror det fort kan bli topptungt, litt som Twitter på steroider, sier han.

INTERESSANT. Til tross for å være topptung og ekskluderende, ser Iversen at Clubhouse kan skape en frisk og artig dynamikk. FOTO: Universitetet i Bergen

Iversen ser likevel på Clubhouse som en interessant plattform. Han forteller at når man lager en panelsamtale, er det bestemt hvem som skal snakke, men at det på Clubhouse er mer organisk og spontant.

– Det kan bli en samling med folk som man kanskje ikke har opplevd før, og det kan skape en ganske interessant dynamikk og en spennende samtale som er litt frisk og artig, sier han.

Han forteller også at ingen sosiale medier lykkes uten at det oppfyller ett eller annet behov i folk.

– Clubhouse tilbyr en lettvint måte å tilby drøsprat eller panelsamtale som føles veldig lavterskel, og det er en bra brukeropplevelse. Du kan fort komme inn i rom med spennende folk og artig tema. Denne teknologiske muligheten treffer veldig bra i det øyeblikket vi er i, mener Iversen.

Nye muligheter

Stakkestad liker også at appen kan brukes til småprat med venner og tilfeldige, i tillegg til å fungere som en live podcast med profilerte folk i ulike «rom».

– Du finner egentlig alt mellom de to endene, sier han.

OGSÅ POSITIV. Det er mange gode sider ved Clubhouse også, synes Stakkestad.

Det muntlige formatet gjør at Stakkestad synes han får en bedre følelse av et kjennskap til andre, enn på plattformer med skriftlig format. Han er også positiv til konseptet fordi han liker den spontane delen ved det.

– Det er fritt for formaliteter, så man kommer nærmere de ekte samtalene, sier han.

Han forteller også om muligheten til å stille spørsmål til folk han ser opp til. Clubhouse gjør det lettere å få de innfallsvinklene han er interessert i fra andre ute i arbeidsmarkedet og næringslivet, noe Stakkestad setter pris på.

Breivik synes også at man kan få til en god dialog på appen. I tillegg er det mange journalister man kan bygge allianser og nettverk med.

– Det er relativt lett å ta initiativ til noe som kan vokse fort og som kan tiltrekke seg mange ulike mennesker, sier hun.

LES OGSÅ:

Kommentarer

kommentarer