Det finnes ingen generasjon prestasjon i gangene på dette konservatoriet
Korrespondenten: Nå er ikke Danmark den mest eksotiske plassen å dra for en nordmann, sånn kulturelt sett. «Nesten som Norge, bare litt koseligere», tenkte jeg, og fikk i grunn rett.
Publisert
Sist oppdatert
Esbjerg, hæ, hvor ligger det?
Jeg må innrømme at det var de første tankene som dukket opp da jeg åpnet mailen om at jeg hadde fått utvekslingsplass på Syddansk Musikkonservatorium. Her trodde jeg at jeg skulle til Odense, Århus eller Aalborg, men jeg endte opp i Esbjerg: Danmarks femte største by med kun litt over 70 000 innbyggere.
Men det er jo noe litt mer sjarmerende «dansk» over denne byen som man kanskje ikke ville følt like sterkt i en av de større byene. Her har du det danskeste av det danske: lange strender, små koselige mursteinshus og hjortepark like utenfor vinduet.
Nå er ikke Danmark den mest eksotiske plassen å dra for en nordmann, sånn kulturelt sett. «Nesten som Norge, bare litt koseligere», tenkte jeg, og fikk i grunn rett. Språkbarrieren derimot, ble litt større enn jeg hadde trodd. Det går greit å forstå, men det er litt verre å bli forstått. Som telemarking har jeg oppdaget at jeg har to alternativer: prøve å snakke dansk, eller prøve å snakke like tydelig norsk som om jeg var en gammel Frognerfrue. Eventuelt en miks.
Det er i grunn fascinerende hvor mystisk og eksotisk danskene tror norsk er. «Hva er hoggorm eller eftermiddag på norsk?» spør de, og blir veldig overrasket når jeg svarer at det er akkurat det samme som på dansk. Ellers humrer jeg alltid litt over alle stedsnavnene i området som kan høres noe snodige ut for en nordmann. Litt øst for sentrum ligger «Sædden», og «Balle» er kun en kort busstur unna.
Om jeg skal nevne noen forskjeller fra Norge er det jo ikke til å unngå at alkoholen er billig. Her om dagen var det tilbud på et fat med ti øl til 25 kroner. Men man trenger strengt tatt ikke å kjøpe noe på butikken, for skolen har ølkran i kantina og deler ut gratis halvlitere til alle begivenheter.
Til tross for dette har jeg enda til gode å se en skikkelig full danske. «Vi drikker jevnlig fra vi er små» er visstnok hemmeligheten. Mitt inntrykk ellers er at den jevne danske har et litt mer avslappet forhold til livet enn oss nordmenn. Det finnes ingen generasjon prestasjon i gangene på dette konservatoriet, og det er i grunn veldig deilig. Kombinasjonen av dette og billig øl må jo være svaret på hvorfor dansker i gjennomsnitt lever litt kortere, men også er litt lykkeligere enn oss.
