Øverst t.v. Erlend Søbye Grønvold. Foto: Daniella Daae. Cora Gabrielle Møller Jensen. Foto: Anette Arneberg. Stian Torset. Foto: Daniella Daae. Nederst t.v. Lise Carlsen. Foto: Daniella Daae. Gard Aasmund Skulstad Johanson. Foto: Anette Arneberg. Anni Karin Rambek. Foto: Daniella Daae

Mellom 22.-30. april er det duket for studentvalg ved Universitetet i Bergen (UiB). Der skal åtte lister kjempe om de 24 plassene i Studentparlamentet. I tillegg skal to studenter velges inn i Universitetsstyret.


Samtidig som det er valg til Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB), er det også valg av nye studentrepresentanter til Universitetsstyret. I år er det seks kandidater som har meldt sitt kandidatur. 

En plass i Universitetsstyret betyr at studentene som velges inn vil kunne påvirke blant annet strategier og handlingsplaner for forskning og utdanning. De vil også være ansvarlige for hva universitetet foretar seg. 

Nedenfor kan du lese om de tre hjertesakene de ulike kandidatene går til valg på dette året. 

Stian Torset

Stian Torset ønsker utmerkelse i utdanning. 

– Hovedproblemstillingen er at på mange av fakultetene har måten vi har tilgang på kunnskap og hvordan vi bruker den endret seg, men utdannings- og vurderingsformen er den samme. Derfor ønsker jeg alternative vurderingsmetoder, sier Torset. 

Hans andre hjertesak innebærer å forbedre læringsarealet på campus.

– Det bør være et sted som er innbydende og hvor folk vil være. Jeg var blant annet en av de som var med på å designe læringssenteret på Matnat. Vi må se på lesesaler, forelesningsarenaer, og ikke minst på mindre arealer. Målet er at alle de store fagmiljøene skulle hatt et grupperom som var deres, et sted man kan bygge en faglig identitet rundt, sier Torset.  

LÆRINGSAREAL. Stian Torset har vært med på å designe læringssenteret på Matnat, og mener en må se mer på å forbedre læringsareal.

– Den tredje saken gjelder bærekraft. Uten å være helt sikker, er det her jeg tror jeg skiller meg mest ut fra de andre kandidatene. Det har vært mye fokus på universitetets drift når det gjelder klima, med blant annet et klimanøytralt UiB. Det jeg vil ha mer fokus på er bærekraft i hvordan man underviser studentene. Å utdanne studenter som både er faglig spesialisert, men også har en formidlingsevne til å engasjere seg i den offentlige debatten, og være den neste generasjonen av forskning og innovasjon. Det er uten tvil den mest effektive tingen UiB kan gjøre for å bekjempe klimakrisen, sier Torset. 

Han mener det som kan skille han fra andre kandidater er hvilken kunnskap de sitter på. 

– Vi har alle forskjellige bakgrunnskunnskaper vi tar med oss inn, og det ene er nødvendigvis ikke bedre enn det andre, mener Torset. 

Gard Aasmund Skulstad Johanson og Cora Gabrielle Møller Jensen 

Gard Aamund Skulstad Johanson og Cora Gabrielle Møller Jensen mener de har kommet frem til saker som har gjennomslagskraft. 

– Vi ønsker en mer ambisiøs klimasatsing ved universitetet. Vi vil jobbe for at man får inn klimasatsing i alle strategier og handlingsplaner, i tillegg til den store saken på høsten som er universitetsbudsjettet, sier Skulstad Johanson.  

Deres andre sak handler om vurderingsformer. 

– Gard har vært i Universitetsstyret et år nå, og der har han fått gjennomslag for endring i regelverket slik at det vil være mulig å gjøre det mer tilgjengelig å bruke et bredere spekter av ulike vurderingsformer, men nå må man jobbe mer med at de kursansvarlige faktisk benytter seg av ulike vurderingsformer. Vi ønsker at studentene aktivt skal kunne tilegne seg kunnskap gjennom vurderingsformen, for eksempel ved en mappevurdering, fremfor å passivt spy ut kunnskap på en skoleeksamen på fire timer, sier Møller Jensen.  

GJENNOMSLAG. Cora Gabrielle Møller Jensen og Gard Aasmund Skulstad Johanson tror at det som skiller dem i fra resten av kandidatene er at de er mer konkrete. FOTO: Privat

– Vår tredje hjertesak er bedre studentarbeidsplasser. Nå skal masterplanen for areal, som er universitetet sin store arealplan opp til behandling, i tillegg skal mange andre arealplaner revideres i løpet av det kommende semesteret. Det er en gyllen mulighet til å få inn en  satsing på lesesaler, auditorium, grupperom, og studentarbeidsplasser i dette arbeidet. Det er også viktig å tenke på at dette er det siste året til rektor og det sittende styret, og om ett år byttes alle ut. Det er derfor viktig at vi ikke mister fokus, men drar i havn de sakene studentene har jobbet for i mange år og som endelig kan bli virkelighet. Det er vårt fokus, sier Skulstad Johanson.  

– Det som skiller oss fra de andre kandidatene er kanskje at vi er mer konkrete. Vi skisserer helt rent konkrete tiltak vi ønsker å jobbe for. Samtidig kan vi vise til god kunnskap med Cora sin bærekraftspilot, og vise til gjennomslag i min periode i styret, og det tror jeg kan være viktig, sier Skulstad Johanson. 

Erlend Søbye Grønvold og Anni Karin Rambek

Erlend Søbye Grønvold og Anni Karin Rambek er tydelige på hva de ønsker å jobbe for om de skulle blitt valgt inn i styret. Psykisk helse er første sak på listen deres, forteller kandidatene som stiller sammen.

– Vi ønsker å forbedre studentenes psykiske helse, samt sette et større fokus på å skape relasjoner blant studentene gjennom hele studieløpet og ikke kun i fadderuken. Dette vil vi gjøre ved å samarbeide med studenter, universitetet og fakultetene.

Koronasituasjonen har ifølge Grønvold og Rambek gitt muligheten til å reflektere mer over deres andre hjertesak; Større kvalitetsbevisst undervisning og forskning.

– Med dette mener vi at vi snakker for lite om hva som faktisk er god undervisning og forskning, særlig sistnevnte. Vi mener at koronasituasjonen gir en ekstra god anledning til å reflektere over hva som gjør at studenter lærer best, og at vi trenger en god diskusjon om dette i etterkant. Dette er noe vi alltid har vært opptatt av og som vi har savnet i vår studietid.

NY OG GAMMEL. Erlend Søbye Grønvold har allerede sittet i Universitetsstyret tidligere. Anni Karin Rambek mener hun kan bidra med ny kunnskap.

– Til slutt ønsker vi mer faglig relevant praksis. Vi har selv praksis i våre studieprogrammer og har gode erfaringer med det. Det er noe vi synes mange flere enn det som er tilfellet i dag burde oppleve. UiB har hatt mange gode prøveordninger i diverse studieprogram som vi tror kan gi et godt utgangspunkt for å utvide bruken. Men vi er opptatt av at den skal være faglig relevant og at den skal holde høy kvalitet. Det må være godt begrunnet at praksisen tilfører noe til studiet og at den gir studiepoeng, slik at studenter ikke behøver å ha det i tillegg til andre emner.

Videre forteller Grønvold og Rambek at de er klare for å stille opp for studentene, både med tidligere erfaring fra styret og med ny motivasjon for jobben. 

– Erlend har sittet i Universitetsstyret før og har veldig god kontroll og kunnskap om rollen og alle organisasjonene rundt. Selv har jeg aldri sittet i styret og kan derfor bidra med nytt blod. Sånn sett er vi et godt team ved at vi har en som allerede har erfaring og en som kan komme med et nytt syn på gamle og nye saker.

Lise Carlsen

Lise Carlsen forteller at hun egentlig ikke stiller til valg i år.

– Jeg stiller fordi man trenger tre kvinnelige kandidater for at det skal være gyldig. 

Carlsen satt i Universitetsstyret i fjor sammen med Skulstad Johanson. Hun forteller at hun er opptatt av de samme sakene som hun var i fjor.

– Det gjelder psykisk helse, bedre formidling og bedre og raskere sensur. Det er saker som ikke har blitt mindre viktige. Det er saker som har blitt ekstra viktige nå i denne spesielle situasjonen og resten av dette semesteret.

Carlsen forteller at hun ikke har tid til å bli gjenvalgt, da hun skal på utveksling.

GJENVALG. Lise Carlsen forteller at hun stiller fordi det må være tre kvinnelige kandidater til tre mannlige kandidater, men at hun ikke ønsker å bli gjenvalgt.

Kommentarer

kommentarer