Illustrasjonsfoto: Beate Felde

LESERINNLEGG: I en tid hvor fellesskapsfølelsen burde være på sitt sterkeste, så har det heller vokst frem splittelse og polarisering.


Annonse
Debattregler

Det er mye skremmende og bekymringsverdig knyttet til Covid-19-viruset og de tiltak som settes inn for å bekjempe det. Fremtiden er usikker og man kan lett føle seg maktesløs av hele situasjonen. Men jeg har lyst til å ta opp noe som vi faktisk kan gjøre noe med, og det er hvordan vi snakker til hverandre.

Erna sa i pressekonferansen i mars at det norske folk måtte stå sammen i denne vanskelige tiden, og det gjorde vi. Vi ble hjemme, dro verken på jobb, skole eller fritidsaktiviteter. I de neste månedene løsnet det litt opp i tiltakene, men hverdagen var langt ifra normal og alle måtte ofre ting som var viktig for dem. Men det som fulgte var det som virket som en evig runddans av å løsne opp i tiltak for så at de ble strengere igjen. Men smitten fortsatte å stige, og hvor etterlot det oss i dag? Tilbake til tiltakene vi hadde i mars.

Det virker som at folk liker å skylde på at det var enkeltgrupper som ikke fulgte tiltakene godt nok som gjorde at viruset ikke ble utryddet. Men er det ikke grunn til å tro at det kanskje var noe med tiltakene i seg selv som ikke fungerte? Eller i det minste at det er på tide å se på muligheten for å utvikle noen nye alternative tiltak?

Problemet er at det er vanskelig å i det hele tatt ha denne diskusjonen når vi har et debattklima som i dag ikke tillater meninger som utfordrer det narrativ som regjeringen fører. Hvis det er slik at vi må leve med dette viruset i en lang stund fremover, burde det være åpent for en konstruktiv debatt som tillater at man stiller spørsmål med eventuelle tiltak og bakgrunnen for dem. Det er tross alt hele Norges befolkning tiltakene påvirker, altså burde hele Norges befolkning få lov å ytre sin mening rundt dem. Selv overleger ved Haukeland sykehus og debattledere på nasjonal TV må få lov til å ytre sin mening rundt tiltak og stille kritiske spørsmål til de politikerne som implementerer dem.

Det er for meg ganske åpenbart at en ordentlig, konstruktiv diskusjon ikke inneholder retorikk fra de motstridende synspunktene som kun er konstruert for å virke nedverdigende for det andre synspunktet. Det virker for meg som at det i Covid-19-debatten er et skille mellom dem som er skeptisk til dagens tiltak og dem som støtter tiltakene til regjeringen fullt og helt.

Jeg har sett skeptikere kalle tilhengerne for «saueflokk som ikke klarer å tenke selv», mens tilhengerne har kalt skeptikere for «egoistiske konspirasjonsteoretikere».

I denne polariserte debatten har vi dem som knytter det å stille spørsmål til situasjonen som å indirekte drepe noen andre sin bestemor. På den andre siden florerer påstander om at Norge er på vei til å bli teknokratisk politistat som følge av de inngripende tiltakene. I nesten hvilket som helst kommentarfelt om Covid-19 vil man finne slike kommentarer.

Jeg forstår at det å forvente ydmykhet, respekt og høflighet i kommentarfelt kanskje er for mye å be om, men jeg føler det er viktig å peke ut at det er et problem, ettersom jeg i dag ser at avstanden mellom folk vokser seg større og større.

Et av de viktigste virkemidlene vi har i demokratiet er ytringsfriheten vår. Og jeg kaller det et virkemiddel, for ja det er en frihet, men det er også et verktøy gitt til oss for å sikre at demokratiet vedvarer. Det er et essensielt verktøy i måten vanlige borgere kan påvirke den politikken som blir ført her i landet, eller i det minste si sin mening om den. Men jeg skjønner at det er vanskelig å bruke ytringsfriheten sin i saken om Covid-19 på grunn av det destruktive debattklimaet jeg har nevnt tidligere. Det er skummelt å publisere sin mening når man ut ifra hvordan kommentarfelt ser ut, kun kan forvente hat, latterliggjøring og sjikanering tilbake. Men det hjelper ikke at Erna sier vi alle står sammen om dette, for at vi så går løs på hverandre i kommentarfelt.

Videre vil jeg understreke at man vil følge de tiltak regjeringen kommer med, de påbud de fremlegger og stå sammen i solidaritet, men det må være tillat å ytre meninger, stille spørsmål og rette kritikk. For uten dette verktøyet føler vi oss helt maktesløse i en situasjon som allerede gjør at vi føler oss nedslått. Så mitt ønske til dem som leser dette er, lytt, respekter, prøv å forstå og så svar. Dette er så essensielt for å skape en god debattkultur blant befolkningen. Og jeg mener en god debattkultur kommer til å hjelpe, ikke nødvendigvis med å bli enig, men i hvert fall med å forstå hverandre bedre. Noe som igjen gjør det lettere å takle denne krisen sammen.

Det er viktig å forstå at det å stille spørsmål til tiltak ikke er det samme som å si at man ikke bryr seg om tiltakene. Å stå sammen i solidaritet betyr ikke det samme som å tie og være passiv.

Kommentarer

kommentarer