UNØDVENDIG. Svært beskjedne endringer i stipendordningen er definitivt ikke et problem. Man bør velge sine kamper, og denne kampen burde aldri blitt utkjempet, skriver Carl Christian Grue Solberg. ARKIVFOTO: STUDVEST

Debatt: Det største problemet med debatten, er at den overskygger langt viktigere reformer norske studentorganisasjoner bør interessere seg for.



Kravet om at regjeringen må stoppe den foreslåtte endringen av stipendordningen er urimelig. Som student opplever jeg at Norsk Studentorganisasjon og andre studentaktører i denne debatten mislykkes i å representere mine interesser på en god måte.

Vi trenger kvalifiserte arbeidstakere i framtidens Norge. Derfor er det utelukkende positivt at nordmenn studerer, tar fagbrev og på andre måter oppnår formell kompetanse.

Men mange studenter har på et eller annet tidspunkt opplevd å være usikre på om de har råd til å betale neste husleie. Det er ingen god følelse. Kravet om 11 måneders studiestøtte fra studentorganisasjonene var et velbegrunnet krav. Det er selvsagt viktig at norske studenters arbeidsvilkår gjør det mulig å leve et liv ved siden av studiene. Derfor mener jeg det var på høy tid at Solberg-regjeringen endret studiestøtten. Dette har gjort det mulig for studentene å betale husleia også i juni.

Dessverre virker det nå som om studentene har så få kamper og kjempe, at vi erklærer krig mot en svært beskjeden endring i stipendordningen. Kampretorikken stammer fra et intervju med leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO) Håkon Mikalsen i Universitas, og bør etter mitt skjønn modereres kraftig.

Det har vært utkjempet mange viktige kamper for norske særinteresser gjennom tidene. Denne «kampen» er så definitivt ikke en av disse.

Regjeringens forslag innebærer at man får 15 prosent mindre av lånet omgjort til stipend for fag som ikke resulterer i en grad. Endringen vil ikke påvirke studentenes studiehverdag overhode.

Det er helt rimelig at samfunnet når det investerer i kompetanse ønsker å forsikre seg om at studentene faktisk oppnår en kompetanse. Flere studenter bør være opptatt av at den kompetansen de oppnår kan resultere i et arbeid. Endringen i stipendordningen er ment å understreke dette poenget. En økt bevissthet rundt viktigheten av kvalifisering til arbeidslivet vil være bra for samfunnet, og bra for den enkelte student.

Det største problemet med debatten, er at den overskygger langt viktigere reformer norske studentorganisasjoner bør interessere seg for.

For eksempel har fødende studenter lavere kjøpekraft enn andre foreldre. Kvinner som føder barn under studiet er ikke automatisk kvalifisert til foreldrepenger og liknende, og får derfor en engangsstønad. Denne stønaden er svært lav. Dette gjør at mange studenter føler de ikke kan få barn underveis i studiet. Dette burde virkelig bekymre studentorganisasjonene.

Svært beskjedne endringer i stipendordningen er definitivt ikke et problem. Man bør velge sine kamper, og denne kampen burde aldri blitt utkjempet.

Kommentarer

kommentarer