MISNØYE. Studentene uttrykte mye misnøye mot regjeringens utdanningspolitikk på begynnelsen av 90-tallet. Her fra en demonstrasjon i 1993 – Folk var rimelig hissige, og det var en enorm mobilisering i hele landet, sier tidligere studentleder Arvid Ellingsen. ARKIVFOTO: STUDVEST.

Bedre studentøkonomi og nei til månedlig utbetaling av stipend. Dette kjempet studentene for på 90-tallet.



Regjeringspartiene har blitt enige med KrF om statsbudsjettet til neste år. Det betyr at regjeringens forslag om å endre stipendordningen går mot å bli vedtatt.

Forslaget går ut på at studenter får omgjort 25 prosent av lånet til stipend ved beståtte enkeltemner, mens de resterende 15 prosentene ikke vil bli omgjort før man har bestått en grad. Forslaget har fått massiv motstand fra både studenter, universiteter og politikere over hele landet. 25 000 har skrevet under på et opprop mot stipendforslaget.

OPPRØR. Torsdag mobiliserer flere studentorganisasjoner til demonstrasjon mot regjeringens stipendforslag. Det er ikke første gang studentene har demonstrert mot regjeringens politikk, som denne Studvest-forsiden fra 1994 viser. FAKSIMILE: STUDVEST.

På torsdag varsler flere studentorganisasjoner, blant annet Studenttinget på Vestlandet (STVL) og Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB), om en demonstrasjon mot stipendforslaget.

— Vi har prøvd å få dialog med regjeringen og de politiske partiene i hele høst. Siden KrF valgte å ikke støtte oss er det nå flertall på Stortinget for denne stipendomlegging. Demonstrasjoner er det eneste virkemiddel vi har igjen, sier leder av Norsk Studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen til Khrono.

Flere demonstrasjoner på 90-tallet

Det er imidlertid ikke første gang studenter har mobilisert mot regjeringens stipendpolitikk. Da regjeringen la frem budsjettforslaget for 1995 mobiliserte studentene til flere demonstrasjoner.

«Aksjonene i år går først og fremst mot den måten utdanningssystemet blir behandlet på totalt sett. Det er ikke bare budsjettet som det skal fokuseres og demonstreres mot, men hele livssituasjonen for studentene», står det i en artikkel fra oktober i 1994. I artikkelen beskrives en demonstrasjon fra tidligere samme måned, der 4–5000 studenter «trosset regnet og marsjerte i gatene».

MÅNEDLIG. En av parolene under denne demonstrasjonen i 1994 var «nei til månedlig utbetaling av stipend». Studentene kjempet lenge mot dette, men i 2002 ble det til slutt innført. ARKIVFOTO: STUDVEST.

– Det viktigste var kanskje at den økonomiske situasjonen for studenter var dårlig og det var mye arbeidsledighet blant ungdom. Vi argumenterte med at økt stipend ville gjøre at færre studenter måtte jobbe på fritiden. Da kunne man gi arbeid til de som virkelig trengte det, og unngå at det ble kamp mellom arbeidsledig ungdom og studenter, sier Arvid Ellingsen.

Han var leder av Norsk Studentunion (NSU) i Bergen i 1993, og dermed i manesjen for studentenes protester mot regjeringens politikk. Den tidligere studentlederen forteller at han ble kalt «hærføreren på Høyden» og reiste rundt i landet med brostein og gult pannebånd for å spre studentenes budskap.

– Jeg sa at hvis vi ikke fikk gjennomslag skulle jeg kaste brosteinen, forteller han.

Protesterte mot månedlig stipend

Ifølge Ellingsen var det på begynnelsen av 90-tallet mye misnøye med regjeringens utdanningspolitikk.

BUDSJETT. Daværende utdanningsminster Gudmund Hernes skapte mye rabalder blant studentene med hans forslag i statsbudsjettet for 1995. FAKSIMILE: STUDVEST.

– Folk var rimelig hissige, og det var en enorm mobilisering i hele landet.

En av parolene i demonstrasjonen mot regjeringen var et rungende «nei til månedlige utbetalinger av studielånet». Før i tiden ble nemlig studielånet utbetalt to ganger i året, ved begynnelsen av hvert semester.

Daværende utdanningsminister Gudmund Hernes (Ap) prøvde flere ganger å endre dette til et system lik det vi kjenner i dag, med utbetalinger en gang i måneden, mot store protestere fra studentene.

– Høres det rart ut? Vi ville ha friheten til å bestemme over det selv. Regjeringen skulle ikke blande seg inn i det, sier Arvid Ellingsen.

Med store etableringskostnader som pensumkjøp og betaling av depositum til hybelen hadde studentene behov for mer enn en månedlig utbetaling, forklarer den tidligere studentlederen.

– Og så var det nok historier om studenter som brukte opp alt og måtte spise kun nudler mot slutten av semesteret før de fikk nytt stipend, forteller Ellingsen.

DEMONSTRASJONER. Tidligere leder av Norsk Studentunion i Bergen, Arvid Ellingsen, forteller om flere demonstrasjoner der tusenvis av studenter protesterte mot daværende utdanningsminister Gudmund Hernes´s politikk. Her fra en demonstrasjon i 1992. ARKIVFOTO: STUDVEST.

– Mer krevende i dag

En annen som var aktiv i studentmiljøet på 90-tallet er Frode Erlandsen, som ledet Sosialdemokratisk Studentforbund (SSF) ved Det juridiske fakultet på UiB i 1994. Han har inntrykk av at dagens studenter har trangere økonomiske kår enn da han selv var student.

– Det var vel slik at en til nød kunne klare seg på studiefinansiering alene. Bokostnadene var ikke så store den gangen, så hvis man var nøktern klarte man seg, forteller Erlandsen.

Han følte ikke selv at han måtte jobbe ved siden av studiet for å overleve, men har inntrykk av at mange av dagens studenter må jobbe ved siden av studiet.

– Det er nok mer krevende å finansiere studiene i dag. Det er i hvert fall mitt inntrykk, sier han.

ØKONOMI. Studenters økonomiske situasjon var blant de viktigste kampsakene også før i tiden. ARKIVFOTO: STUDVEST.

Seier til studentene

Studentprotestene hjalp tilsynelatende, i hvert fall i 1994. «Budsjettseier for studentene: Studentene – Hernes 7-0» lyder en Studvest-overskrift fra november det året.

SEIER. Studentene unngikk overgang til månedlig utbetaling av studiestøtte i 1994. Dette ble ikke innført før i 2002. FAKSIMILE: STUDVEST.

Der kommer det frem at Kirke- utdannings- og forskningskomiteen droppet mange av regjeringens forslag da de kom med sin innstilling til statsbudsjett. De økte blant annet stipendandelen fra 22 prosent til 24 prosent, mens regjeringen kun ville øke den til 23 prosent. Regjeringens forslag om å stramme inn antall år studenter kan få studielån til syv år ble også droppet.

Det samme gjorde forslaget om månedlig utbetaling av studiestøtten.

I dag er studentene vandt til både en høyere stipendandel på 40 prosent, og månedlige utbetalinger fra Lånekassen, som ble innført fra høsten 2002. Kampsaken i demonstrasjonen på torsdag er å bevare dagens stipendordning, som gjør at studenter får omgjort 40 prosent av lånet til student etter hvert som de fullfører studiepoeng. Regjeringen på sin side vil holde tilbake 15 prosent av stipendet til hele graden er fullført.

Kommentarer

kommentarer