Etterlyser mer penger til kunstnere i utdanning
– Skal man fullføre master før man får søke om støtte, sier det seg selv at klubben for utøvende kunstnere blir for de godt voksne.
Publisert
Sist oppdatert
Kunststudenter i Bergen får stipend på lik linje med andre studenter, men får ikke ekstra midler til å finansiere kunstprosjekter. De kan heller ikke søke økonomisk prosjektstøtte fra Kulturrådet eller liknende. I Norge finnes det nemlig ingen stipend eller støtteordning for studerende kunstnere.
Det mener Nilia Elise Hersdal, som studerer kunst på Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) ved Universitetet i Bergen (UiB), er problematisk. Hun har flere ganger måttet legge fra seg prosjekter på grunn av økonomien, forteller hun.
Hersdal skrev nylig et debattinnlegg i Bergens Tidende (BT) der hun rettet blikket mot særlig Kulturrådet, som fordeler økonomiske midler til kunstnere i Norge. Budskapet hennes er tydelig: gi også kunstnere i utdanning muligheten til å søke støtte til sine prosjekter.
Studentbudsjett setter rammer
Kunststudiet ved KMD tilbyr ulike teknikkurs, og dekker de materialene som trengs til dette. I tillegg skal studentene arbeide med egne prosjekter der materialer ikke dekkes.
– Kunstarbeid kan ikke begrenses til en arbeidsdag fra 9 til 15. Det gjør det vanskelig å kombinere med en deltidsjobb, forteller studenten.
Dermed blir det studielån- og stipend som setter de økonomiske rammene for prosjektene hennes.
– Man tar utdanning for å starte en utvikling mot et punkt hvor man kan etablere seg i det profesjonelle yrkeslivet, sier Hersdal.
– Mangelen på økonomisk støtte begrenser denne utviklingen, fordi det stadig tvinger meg til å gjøre kompromisser på prosjektene mine, mener hun.
En godt voksen kunstverden
– Mange unge som driver med kunst, studerer også. Skal man fullføre master før man får søke om støtte, sier det seg selv at klubben for utøvende kunstnere blir for de godt voksne, sier Hersdal.
Hun mener at dagens støtteordninger i praksis ekskluderer en aldersgruppe fra kunstverdenen.
– Hos Kulturrådet kan man søke ungdomsstøtte til man er 50 år gammel. Det sier noe om hva som regnes som ungt i dette yrket. Jeg savner å se yngre kunstnere få sjansen til å gjøre seg bemerket.
På tide å stikke fingeren i jorda
Etter debattinnlegget i BT har Hersdal fått medhold fra flere av sine medstudenter, forteller hun. Men ledelsen ved KMD ønsker ikke å stille seg bak studentens innlegg.
Aashild Grana, instituttleder ved Kunstakademiet ved KMD, poengterer at studenter har tilgang til fasiliteter, materialer og veiledning som profesjonelle kunstnere må sørge for selv. Hun mener derfor at utøvende kunstnere i de fleste tilfeller har større behov for Kulturrådets økonomiske støtte enn det kunststudenter har.
– I tillegg har vi i Norge en klar oppgavefordeling, der det er utdanningsinstitusjonenes oppgave å utdanne kunstnere slik at de etter endt utdanning kvalifiserer til å motta støtte. Når det er gjort, er det et stort tilfang av ulike støtteordninger som hjelper dem i gang med etableringsfasen, forteller hun.
Hun nevner at studenter på alle studier må bruke egne penger, om det så er til pensum, tilleggsstoff eller prosjektmaterialer.
– Nå må vi stikke fingeren i jorda og se at gratis kunstutdanning er et nærmest unikt tilbud. Vi hjelper dem langt på vei, men det er klart det finnes grenser for mye penger som skal gå til studieprosjekter, mener Grana.
Underfinansiert kunstfelt
Birgit Bærøe, seksjonsleder for visuell kunst i Kulturrådet, bekrefter at profesjonelle kunstnere prioriteres, og sier at studenter tradisjonelt har falt utenfor Kulturrådets ansvarsområde.
– Det er begrensede budsjettrammer, og søknader fra kunstnere under utdanning har ikke vært prioritert, sier Bærøe.
Det visuelle kunstfeltet, som er den type kunst studenten Hersdal driver med, er ifølge Bærøe underfinansiert i forhold til aktivitet og kvalitet.
– Kulturrådets fagutvalg for visuell kunst har problemstillingen med kunststudenter oppe til diskusjon med jevne mellomrom, men har per i dag ikke prioritert å endre praksis.
Hun forstår at kunststudenter kan oppleve å bli ekskludert fra kunstverdenen, men understreker at det satses spesielt på unge kunstnere i etableringsfasen gjennom egne støtteordninger:
– Etter endt utdanning kan kunstnere søke Kulturrådets utstillingsstøtte til kunstnere i etableringsfasen, Kunstnerassistentordningen med mål å utvikle unge kunstnerskap, Diversestipend for nyutdannede kunstnere og Arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere hos Statens kunstnerstipend, forklarer Bærøe.
For kunstnere utenfor det profesjonelle systemet
Hersdal peker også på Trafo.no sine prosjektstøtter i debattinnlegget sitt i BT.
Adrian Førde Andersson, prosjektleder for Trafo.no, forteller at alle prosjekter som er en del av utdanningsløpet, er det utdanningsinstitusjonen som skal legge til rette for.
– Trafos støtteordninger støtter ikke skoleprosjekt, ettersom studentene da allerede er i et system og studieløp hvor de har en del fasiliteter og veiledning, forteller han.
Han trekker samtidig fram at studentene kan søke støtte fra Trafo.no til prosjekt de gjør på fritiden.
Urettferdig vurderingsgrunnlag
Hersdal forteller at hun har full forståelse for at profesjonelle kunstnere har størst behov for pengene som Kulturrådet forvalter. Men når man ellers søker støtte med prosjektene sine som vurderingsgrunnlag, synes hun det rart at det skal være annerledes for kunstnere som er studenter.
– Da ekskluderer man potensielt prosjekter som kunne blitt veldig gode, og kanskje bedre enn noen av de prosjektene som får støtte i dag, tror studenten.
– Jeg trenger bare ett eller to stipend som også vi studenter kan søke på. Så kan vi heller slåss med nebb og klør om det, legger hun til.
LES OGSÅ:
