Flest har satt NHH på førsteplass

De nye søkertallene fra Samordna opptak var klare 23. april og avslører at flest søkere har plassert siviløkonomutdanningen ved Norges Handelshøyskole (NHH) som førstevalg.

Studiet er det mest populære blant 1.324 studier tilbudt av til sammen 27 universiteter og høyskoler. I år konkurrerer 2.221 søkere om de 500 studieplassene NHH tilbyr.

Jonas Ludvigsen er masterstudent på NHH, og satte siviløkonomutdanningen på førsteplass da han søkte i 2016. Allsidigheten til studiet var en stor grunn til at han søkte.

Skiller seg ut

– Jeg følte at man ikke låste seg veldig til ett yrke eller én bransje ved å ha denne utdanningen kontra andre. Man har fortsatt store muligheter til å gjøre som man vil, sier Ludvigsen.

Han forteller at den største grunnen til at han valgte NHH fremfor Handelshøyskolen BI, som har samme utdanning, var at det ikke var noen skolepenger involvert. I tillegg hadde han hørt mye bra om studiet fra andre, blant annet miljøet på skolen.

– Studentforeningen NHHS her ute tror jeg bidrar veldig mye til at folk blir værende på studiet og gjennomfører. Jeg har selv vært fryktelig aktiv fra da jeg begynte og frem til nå, og studentmiljøet her gjør at NHH skiller seg ut i positiv forstand, sier han.

Ludvigsen tror også studietilbudet ved utdanningen også er en faktor for at så mange ønsker å studere ved NHH.

– Jeg var overrasket over hvor lite matematikk man egentlig trenger for å komme seg gjennom. Man kan jo selvfølgelig velge de tyngste valgfagene i matematikk og ikke gjøre annet enn å regne, men det finnes andre valgfag og retninger som gjør at det passer for nærmest hvem som helst, forteller Ludvigsen.

Må være på ballen

– Hva tenker du rundt de høye søkertallene?

– Jeg synes jo selvfølgelig det er stas å ta en utdanning som mange andre vil inn på og at det er dette så mange vil studere. Når man skal ut i arbeidslivet er det også betryggende å se at NHH er et sted arbeidsgivere vil hente ansatte fra, forklarer han.

Samtidig, mener Ludvigsen at søkere har en klar forventning til hva studiet skal være og at NHH må være på ballen, spesielt fordi flere studiesteder over landet tilbyr samme studie.

– Det må være en «heads up» til skolen at dette ikke er noe man kan flyte på. Det er viktig at man holder studiet oppdatert og fyller på med nye fag og gode undervisningsmetoder, mener han.

Masterstudenten tror at de høye tallene i år delvis skyldes at de høye søkertallene fra tidligere år blir en slags begrunnelse for søkerne, at det derfor er bra.

NHH-rektor Øystein Thøgersen forteller til NHH Bulletin at de forventet søkertall på samme nivå som året før, da studiet har noen av de høyeste søkertallene i landet. Han legger likevel vekt på at pandemien kan ha skapt en usikkerhet rundt studieplanene til årets søkere.

– At NHH får flere søkere i år, er svært positivt, sier han.

Andre- og tredjeplass

Av studiene som tilbys i Bergen, ligger rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB) rett bak NHH. Utdanningen var på en nasjonal andreplass etter NHH i fjor, men er i år slått av den nye bachelorgraden i toll, vareførsel og grensekontroll ved Universitetet i Stavanger, i følge en pressemelding regjeringen sendte ut 23. april.

Det tredje mest populære bergensstudiet er sykepleie ved Høgskolen på Vestlandet. Mer enn hver fjerde søker har helsefag på toppen, og helse- og sosialfagutdanningene er samlet sett de mest populære utdanningene med 39 389 førstevalgsøkere, skriver regjeringen.

– Både sykepleiere og andre yrkesgrupper i helsetjenesten har i over ett år stått i førstelinjen i bekjempelsen av pandemien, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i pressemeldingen.

Han mener det er bra at det hvert år utdannes flere sykepleiere enn året før, fordi man er helt avhengige av flere flinke folk som kal bidra inn i helse- og omsorgssektoren.

Minst populære

De færreste har plassert lektorutdanningen ved UiB med retning tysk, 8. – 13. trinn, på førstevalg.

Over lektorutdanningen 8. – 13. trinn i tysk ligger det samme studiet med retning fransk, og over der bacheloren i interkulturell forståelse det flerkulturelle Norge ved NLA Høgskolen.

Nedgangen i søkertall har vært størst i grunnskolelærerutdanningen, og samlet sett har lærerutdanningene i år hatt en nedgang på 4,3 prosent. Dette kan knyttes til pandemien som har gjort rekrutteringsarbeid på videregående skoler vanskeligere.

– Vi vil fortsette dette viktige arbeidet og styrker nå det nasjonale rekrutteringsprosjektet og de landsdekkende digitale matematikkursene med 5 millioner kroner hver, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Økning i studieplasser

Med 61.673 planlagte studieplasser i år, har økningen vært på 3 160 siden i fjor, og det har vært i overkant av 3.000 flere søkere siden i fjor.

– Det er veldig bra at mange ønsker å ta høyere utdanning. Erfaringen fra tidligere kriser viser at flere ønsker å utdanne seg når tidene er dårlige. Det så vi i fjor og det ser vi også i år, sier Asheim.

Spesielt i år er det teknologifag som har hatt en stor økning i førstevalgsøkere, som Asheim mener vi vil ha behov for når de er ferdig utdannet. Han sier at smart bruk av teknologi sannsynligvis vil spille en stor rolle når samfunnet nå sakte åpnes opp og jobbene skal komme tilbake.

• Les også: Studenter fant sopp i Sammen-bolig
• Les også: Tre glade amatører i hjemmestudio