Etter å ha gått fra dør til dør hos Bergens plateselskaper, bestemte de seg for å gjøre det på egenhånd. I Rosesmauet Kollektiv produserer tre kamerater musikk både for seg selv og andre.

TRE KAMERATER. De tre kameratene (f.v.) Håvard Mikkelsen, Karsten Østerbø og Nikolai Mikalsen omtaler seg som «glade amatører».


Annonse

Omgivelsene er nesten overdrevent idylliske, og med hvitmalte hus, grønne plener og skinnende sol ligner gatene på en liten sørlandsbygd. I denne bortgjemte bydelen i Sandviken bor studentene Karsten Østerbø (22), Håvard Mikkelsen (21) og Nikolai Mikalsen (23). Østerbø og Mikkelsen studerer henholdsvis sammenliknende politikk og medisin på Universitetet i Bergen (UiB), mens Mikalsen går på Norges Handelshøyskole (NHH).

ROSESMAUET. I idylliske Sandviken produseres det musikk i et studentkollektiv.

Sammen utgjør de Rosesmauet Kollektiv, et selvstendig plateselskap for unge, aspirerende artister. Men kameratene er nøye med å presisere at «artistkollektiv» er en bedre betegnelse. På den måten kommer det tydeligere fram hva prosjektet dreier seg om. Det er nemlig ikke penger, rykte eller egne ambisjoner som ligger til grunn, men interessen for musikk og gleden av å skape noe nytt og originalt.

– Kom igjen, gi oss en kontrakt

De tre spilte i band sammen på videregående. Da gikk de fra dør til dør hos plateselskapene i Bergen og tryglet om en kontrakt.

– Det ga ikke så mye gjenklang. I stedet bestemte vi oss for å kjøre hele løpet på egenhånd, fra start til slutt. På den måten kan vi også hjelpe andre artister uten plateselskap, i tillegg til å produsere våre egne låter, forteller Mikalsen.

IDEALISME. I tillegg til å produsere egen musikk, hjelper Karsten Østerbø og kompisene andre artister med å få ut sitt.

– Vi var i den situasjonen selv, så vi vet hvordan det er, sier Østerbø.

– Mye handler om om å hjelpe dem med å finne uttrykket der melodi og tekst harmonerer. Det er ikke alltid så lett, forklarer Mikalsen.

Å produsere musikk basert på ren idealisme er beundringsverdig, men kan vise seg å være både tidkrevende og økonomisk utfordrende.

– Det tar jo tid, og det koster penger. Jeg brukte hele dimmelønnen min på musikkutstyr, og vi har alle deltidsjobber for å få det til å gå rundt. Men det er jo fantastisk gøy, så jeg klager ikke, sier Mikalsen.

En liten hagekonsert

– Vil dere kanskje høre en låt? spør Østerbø.

Et slikt tilbud kan man ikke avslå, all den tid man har sittet og lurt på hva slags musikk «artistkollektivet» egentlig lager. Østerbø og Mikalsen, som lager musikk under gruppenavnet Karsten&niko, forsvinner inn i huset for å hente gitarene. Mikkelsen blir værende. 

KARSTEN&NIKO. Karsten Østerbø og Nikolai Mikalsen er artistene, mens Håvard Mikkelsen har et mer organisatorisk ansvar i musikkollektivet.

– Rollen min i gruppa er litt mer uavklart. Jeg har et mer organisatorisk ansvar, booker konserter og sånt, og kommer med innspill til produksjonen der det trengs. Nå har vi noen konserter på trappene, Anniken Philipps, en artist vi produserer for, holder konsert 13. mai på Kvarteret. Nikolai og Karsten har for så vidt også en gig like rundt hjørnet, forteller han.

Akkurat da kommer de to ut bærende på gitarene sine. Når de begynner å spille, er det med stor selvfølgelighet. Sangen de spiller, «Curfew», er også deres mest kjente. Mikalsen utdyper:

– Den ble jævlig stor i Tyrkia, faktisk. Hver dag tikket det inn e-poster fra tyrkere. Mange som ville gifte seg med Karsten og sånt. Men han ser jo nesten litt tyrkisk ut.

TIKKET INN. Nikolai Mikalsen forteller at e-posten tikket inn fra Tyrkia da de slapp låta «Curfew».
Store planer, lite studio

På det ene soverommet er det rigget til et studio utstyrt med mikrofoner, instrumenter og et dataprogram som truer med å kollapse hver gang låtene tilføres for mange elementer. Det er altså her kameratene håper å kunne løfte frem andre unge artister.

Så langt har de samarbeidet med blant annet Anniken Philipps og Albert Nord. Dette er riktignok ukjente navn for de fleste, men det er ifølge Mikalsen bare et spørsmål om tid.

– Dette artister med EP’er like rundt hjørnet, og som fort kan komme til å prege musikkscenen i Bergen de kommende årene, sier han.

HJEMMESTUDIO. I det hjemmesnekrede studioet i kollektivet i Sandviken foregår alt av plateselskapets produksjon.

– Hvor langt strekker ambisjonene seg?

– Ingenting hadde vært bedre enn å drive med dette på fulltid, mener Østerbø.

– Men først skal vi tilbake til skolebenken, sier Mikalsen. Forhåpentligvis er vi blitt drevne nok i produksjonen til at vi klarer å kombinere det med masterstudier.

Ifølge Mikkelsen gjenstår det å se om det forblir et idealistisk studentprosjekt, eller om de kan ta det enda et skritt videre i fremtiden.

LES OGSÅ:

Kommentarer

kommentarer