ANSVARLIG. Grethe Grung, Rådgiver ved Introduksjonssenteret for flyktninger. Med Solheimslien 68 i bakgrunnen. FOTO: Kristin Eidsheim

Men beboerne er ikke helt fornøyde med gjennomførelsen.



Solheimslien 68 ble tidligere benyttet som trygdeboliger. Siden 2013 har de huset unge flyktninger og studenter under samme tak. 

Et av hovedpoengene med denne satsningen er at flyktningene skal få tilpasse seg en normal bosituasjon. Flyktningene som flytter inn i disse leilighetene har enten startet studier, eller har hensikt å starte studier i nærmere fremtid.

Ikke helt overbeviste

Seks år etter prosjektets start skal konseptet videreføres til andre studentboliger, men styreleder i Sammen, Kristoffer Bakke, sier det er vanskelig å konkret måle om prosjektet har fungert.

Det er likevel én faktor de bruke:

– Det er hvor mange som bor i disse boligene. Solheimslien er jo fullt ut bebodd, sier Bakke til Studvest.

MILJØ. Kristoffer Bakke forteller at de jobber med bomiljø i alle Sammens studentboliger. ARKIVFOTO: Beate Felde.

Sammen disponerer 30 av enhetene i bygget til sine studenter, mens de resterende 13 deles ut av Bergen Kommune til unge flyktninger.

Studentene Kristian Nordstrønen, Anna Nordstrønen, Paulina Poleszak og Vegard Håland er med i Tillitsutvalget i Solheimslien studentboliger, og har bodd der i henholdsvis fem og to år.

– Det kan føles som studentene bor på èn side og flyktningene på en annen, sier Poleszak.

Bergen Kommune kan på sine nettsider fortelle om nære vennskap som har blomstret opp i Solheimslien på tvers av studenter og flyktninger som følge av denne modellen.

Tillitsutvalget i solheimslien har selv blitt kjent med enkelte av flyktningene, men mener at dette ikke er et helt nyansert bilde av bosituasjonen.

– Det er to, tre av flyktningene som kommer på våre fester, og vi er ganske gode venner med de, forteller Anna Nordstrønen.

– Men resten ser vi ikke så mye, legger Håland til.

VERV: Vegard Håland og Paulina Poleszak er blant beboerne som er tillitsvalgte i Solheimslien 68. FOTO: Elin Marie Gjeraker.

Grethe Grung, Rådgiver ved Introduksjonssenteret for flyktninger forstår at det stilles spørsmål rundt det sosiale i et slikt prosjekt.

Det er ikke grunn til at det skal oppstå så veldig mye mer sosialt enn det gjør i andre studentboliger, påpeker hun. 

Grung sier at det for de unge flyktningene først og fremst handler om å komme inn i en normal bosituasjon.

– Man kan jo ikke forvente at det skal være så mye mere naboskap her, enn andre steder. Men det er en mulighet som er åpen her.

Nye boliger etter samme modell.

Det kan virke som å ha mer flyktninger og studenter under samme tak er ønskelig, både fra Bergen Kommune og Sammen sin side. Det skal nemlig satses videre i denne retningen.

I Fosswinckelsgate, på nedsiden av Realfagsbygget er det tiltenkt å bygge 70 nye studenthybler etter samme modell som i Solheimslien. Studenthyblene skal bygges i forbindelse med EnTek-Bygget, en av de store satsningene Universitet i Bergen skal gjennomføre de kommende årene.

Styreleder i Sammen, Kristoffer Bakke, mener man må ta lærdom av Solheimslien.

– Hvis vi får gjennomført prosjektet i Fosswinckelsgate, er det mye læring i Solheimslien om hva som har fungert og ikke fungert.

EnTek-Bygget og studentboligene blir sett på som samme prosjekt, og det er derfor mye usikkerhet knyttet til når det vil være ferdigstilt. Håpet var at det skulle stå ferdig allerede i 2018, men forskjellige utfordringer har sørget for utsettelser.

Kommentarer

kommentarer