TRAVEL. Leder av Studentersamfunnet, Oda Bjerkan (21), foreslår et nytt, tverrfaglig ledelsesfag for studentledere i Bergen. FOTO: ADRIAN GRINDBAKKEN

Student og Samfunnet-leder Oda (21) bruker over 40 timer i uka på frivillig arbeid. Nå foreslår hun å gjøre et fag ut av det



— Det å være leder for en studentforening kan være mer enn en heltidsjobb, sier Oda Bjerkan.

Hun er leder for Studentersamfunnet i Bergen, og studerer sammenliknende politikk. Sistnevnte kommer som regel i andre rekke, da Bjerkan forteller at hun jobber 40-45 timer frivillig i uka med arbeid tilknyttet Studentersamfunnet. Dette fikk Studvest langt på vei bekreftet da de fulgte henne en hel dag i fjor høst. Bjerkan mener dette kun er mulig fordi hun har et såpass fleksibelt studie.

— Jeg har strategisk valgt emner med lite obligatorisk oppmøte og eksamensformen jeg mestrer best. Faktum er likevel at dette ikke er noe alle studenter kan gjøre. Det finnes aktive medlemmer fra alle studieinstitusjoner i Studentersamfunnet, men oppover i ledervervene begynner det å siles ut. Mange har rett og slett ikke mulighet til å ta på seg verv, forteller hun.

—Ikke bærekraftig

Bjerkan tror grunnen til dette er at den store arbeidsmengden lederne har, gjør det uforenlig med studiene for en del studenter. Mange har fag med obligatoriske oppmøtekrav eller praksis som de ikke kan gå glipp av. Dette kan gjøre studentmiljøet i Bergen fattigere, mener hun.

— Studentmiljøet skal ha plass til alle, og jeg mener det på mange områder ikke er bærekraftig at studentlederne må sjonglere studier og verv som i dag. Det setter dem også i en økonomisk sårbar situasjon når de ikke har tid til å ha deltidsjobb. De kan stå i fare for å forsinke studieløpet, og dermed miste stipendet. 

IKKE BÆREKRAFTIG. Bjerkan mener det er vanskelig for mange studenter å skulle kombinere studiene med verv. FOTO: ADRIAN GRINDBAKKEN

— Mens jeg har vært leder av Studentersamfunnet har fire styremedlemmer sagt fra seg deltidsjobber for å prioritere organisasjonsarbeidet og studier. Både de og jeg lever utelukkende på studielånet i dag, forteller hun.

Løsningen, mener Bjerkan, er å tilby et tverrfaglig ledelsesemne for studentledere på alle institusjonene. Emnet bør gi et visst antall studiepoeng, og stille krav på lik linje med andre emner, men det vil dermed inngå i studieløpet. Dette vil føre til at lederne får undervisning i ledelse, samtidig som de kan dedikere mer tid til eventuelle andre fag og til ledelsesrollen sin. Det er også andre fordeler med et slikt emne, tror Samfunnet-lederen.

— Tenk så mange gode diskusjoner en ville fått av å samle alle studentlederne i Bergen jevnlig under samme tak i en undervisningssituasjon! Det kunne potensielt også gjort samarbeidet mellom organisasjonene enda bedre, mener hun.

Ikke udelt positiv

Eksternansvarlig i Kjernestyret ved NHH, Kristoffer Bakke, forteller at han kjenner seg igjen i det Bjerkan forteller om den store arbeidsmengden.

KJENNER SEG IGJEN. Eksternansvarlig i Kjernestyret på NHH, Kristoffer Bakke, sier deres medlemmer sjeldent fullfører på normert tid. FOTO: ADRIAN GRINDBAKKEN

— Per i dag tilhører det sjeldenhetene at medlemmer i Kjernestyret fullfører studiet på normert tid. Vi bruker mer tid på det frivillige arbeidet enn vi ville gjort på en 100 prosent stilling, forteller han.

Bakke tror imidlertid ikke at folk kvier seg for å engasjere seg i foreningene på NHH slik som ordningen er i dag. Hvert år er det rundt 20 stillinger med en stor arbeidsmengde som utlyses, og alle blir fylt, forteller han. Han tror likevel konkurransen om stillingene ville blitt større om Bjerkans forslag blir implementert som et emne.

— Det vil nok absolutt bli flere som ønsker å stille til verv, og det er jo positivt for studentkulturen på skolen, sier han.

Bakke tror mange i Kjernestyret ville benyttet seg av et slikt emne om det var på plass i dag. Han er imidlertid ikke utelukkende positiv til forslaget fra Bjerkan. Han mener det kan være negativt om det skaper et «klasseskille» mellom de som får studiepoeng for vervet sitt, og de som ikke får det.

— Jeg tror det vil være vanskelig å utforme emnet slik at det passer inn alle studiene. I tillegg håper jeg ikke noen vil stille til verv på feil grunnlag, i den tro at det er en snarvei til studiepoeng, sier han

Bjerkan understreker at dette ikke skal bli tilfelle.

— Dette emnet bør ikke kompensere 100 prosent for det arbeidet som legges inn i organisasjonen. Du skal ikke kunne spare tid og krefter på å velge en lederposisjon heller enn å velge tradisjonelle fag. Jeg vil også understreke at dette er et forslag som verken vil gagne meg eller sittende styrer i studentmiljøet. Det er for kommende generasjoner, sier hun, og forklarer det med at hun vil være ferdig med sitt lederverv ved utgangen av nåværende semester.

Vil gå utover andre

Det at studentlederne får faglig uttelling for vervene sine, dersom faget implementeres, vil også være positivt for studentmiljøet i Bergen som en helhet, mener Bjerkan.

— For det første vil flere kunne stille til verv om de lettere kan innpasse det i studiehverdagen sin. For det andre vil lederne få bedre tid til å jobbe med flere prosjekter enn i dag. Jeg ser mange prosjekter jeg ønsker å utvikle, men tiden strekker ikke til, sier hun.

— Noen vil kanskje spørre om det ikke bare handler om å jobbe litt mindre?

— Vi jobber stadig for å delegere nedover i organisasjonen, men ikke alt kan delegeres når en sitter ansvarlig for 150 medlemmer, og opptil seks arrangementer i uken. Dersom jeg hadde halvert arbeidsmengden, ville dette til syvende og sist gått utover noen andre i organisasjonen, eller det vi kan tilby studentene. Det er ikke noe jeg ønsker, sier Bjerkan.

Foreligger skisse

Rektor ved NHH, Øystein Thøgersen, sier han er klar over at studentlederne på skolen legger en enorm innsats i foreningene, men at det ikke foreligger noe entydig synspunkt på dette forslaget fra skolens side inntil videre.

MÅ VURDERES. Rektor på NHH, Øystein Thøgersen, sier de må se nærmere på forslaget. ARKIVFOTO: BEATE FELDE

— Vi er positive til samarbeid med de andre institusjonene, men vi må vurdere forslaget nærmere. Dette innebærer jo å innføre særlige løsninger for en liten gruppe med allerede ressurssterke studenter. Derfor må vi se på om dette er riktig bruk av ressurser på en skole som setter likebehandling av studentene høyt, sier han.

Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, forteller på sin side at forslaget ikke bare er aktuelt, men at det ved SV-fakultetet allerede foreligger en skisse til et slikt fag. Der vil de som tar faget følge noen forelesninger og bruke sitt arbeid i foreningene som case. En mappe-evaluering vil utgjøre grunnlaget for eksamen.

— Utfordringen er å finne ut hvordan faget kan innpasses i de forskjellige løpene. Vi ser at ledelsesvervene i dag trekker færre studenter fra for eksempel juss og medisin, så dette er ikke bare et godt, men også et viktig forslag for å sikre bredde i studentforeningene, mener Olsen

UiB-rektoren forteller at institusjonene til nå ikke har snakket samme seg i mellom, men at den studieadministrative biten med å sikre at faget får innpass på alle studiesteder må på plass før faget kan startes opp.

— Konkretiserer erfaring

Begge rektorene er klare på at ledelseserfaring fra studentforeninger er svært attraktivt på arbeidsmarkedet. Bjerkan mener at å institusjonalisere dette i et fag vil gjøre det lettere å trekke frem erfaringen på et jobbintervju.

— Når man kan vise til at man har tatt et konkret emne med klare læreplanmål, blir det enklere å forklare en potensiell arbeidsgiver hva man har gjort. Mange statsråder har jo aldri vært ledere før, men på UiB vil man ha muligheten til å prøve seg som leder tidlig, enten man er sammenlignende politikk-, medisin- eller historiestudent, sier hun.

Kommentarer

kommentarer