ALLE KAN FÅ BEDRE HUKOMMELSE. Oddbjørn By hadde selv normalt god hukommelse da han begynte som student.

Er du sent ute med eksamenslesingen, eller glemmer du navnet på studiekamerater selv om du vet du har hilst på dem før? Hukommelsesmester Oddbjørn By mener at alle kan bli bedre til å huske.



Før «hukommelseutøveren» Oddbjørn By ble hukommelsesmester i 2006, regnet han seg selv som en vanlig student med normalt god hukommelse. By studerte historie ved Universitetet i Bergen (UiB), og hadde mange årstall og datoer på pensum.

I eksamensperioden i 2004 kom By over teknikker på internett for å huske bedre. Han og en kompis begynte etter dette å konkurrere i å huske siffer, og ble etter hvert veldig gode.

By forteller at han begynte å tilrettelegge teknikkene for at de skulle bli mest mulig nyttig i hverdagslivet, og gjorde blant annet et eksperiment der han meldte seg opp til eksamen i ulike emner, men pugget kun sammendrag ved hjelp av hukommelsesteknikkene.

– Av og til fikk jeg bedre karakter når jeg lynstuderte, enn når jeg studerte et emne over lang tid.

DEN SOM TRENER MEST, BLIR BEST. By mener at alle kan huske like godt, det handler kun om teknikker og trening.

Imidlertid vil ikke By anbefale studenter å lynstudere, fordi man som student ikke bare skal memorere pensum – men også forstå det.

– Kan alle bli like flink til å huske?

– Med gode teknikker er det den som trener mest som blir best. Selv hadde jeg helt gjennomsnittlig hukommelse før jeg kom over hukommelsesteknikker.

Tre tips for å huske bedre

Skal man tro By, har han altså gått fra å ha hukommelse som en gjennomsnittlig student, til å klare å memorisere 72 tall i løpet av ett minutt. By mener at man ved hjelp av tre ting kan bli flinkere til å huske:

– Før det første må man innse at det er umulig å huske alt. Dette gjelder for alle, til og med for hukommelsesmesteren. Men må derfor være selektiv og finne det viktigste. Her vil forelesninger være til god hjelp.

Videre forteller By at man bør ha en strategi for å huske. Det hjelper ikke å bare lese om og om igjen.

MEMORERTE 72 SIFFER PÅ ETT MINUTT. Oddbjørn By viser teknikken han brukte da han tok verdensrekord i å huske flest siffer på ett minutt i 2006.

– Mange som studerer famler i blinde. Man leser om og om igjen, men går ikke bevisst inn for å huske. Man bør lage en strategi der man bruker ulike knagger for å huske det man leser.

Og man må anvende kunnskapen, ikke bare ta den inn.

– Når man leser tar man bare inn kunnskap. Man bør øve på å ta ut kunnskapen man ønsker å huske på en fornuftig måte. Fortell det du har lært til en venn eller høyt til deg selv.

By understreker at disse tipsene kan høres ut som selvfølgeligheter, men likevel er det få som egentlig jobber på denne måten.

Så hva gjør man helt konkret?

Helt konkret bruker By langtidshukommelsen, bilder og assosiasjoner for å huske. Den letteste metode er å knytte ulike momenter til steder i et hus man kjenner til godt.

– Det handler om å knytte kunnskapen til ting man kjenner fra før, slik at man lagrer den i langtidshukommelsen. Dette gjelder uansett om det er pensum på studiet eller navn på mennesker man møter.

By viser oss en øvelse som skal demonstrere teknikken han bruker:

VI REGISTRER IKKE NAVN. By forteller at han gjorde et eksperiment på tv-programmet “Praktisk info med Jon Almaas” der de fant ut at de aller fleste ikke registrerer navnet på dem man hilser på.

– Se for deg barndomshjemmet ditt. I garasjen er det mange russ som fester. Utenfor ytterdøren står det en gås. Inne i gangen står Donald Duck. Videre går du inn i stuen der det ligger en kinakål på bordet. På kjøkkenet lager du deg en kopp kaffe, og går inn på soverommet. På soverommet er det en indianer, og på badet står en kenguru i dusjen. Du går ut på terrassen, og der står fotballspilleren Messi.

– Hva skal denne øvelsen lære oss?

– Nå har du lært deg de sju største landene i verden. Russ for Russland, gås for Canada Goose – altså Canada, Donald Duck for USA, kinakål for Kina, kaffe for Brasil, indianer for India, kenguru for Australia og Messi for Argentina.

På denne måten bruker man assosiasjoner og bilder som allerede befinner seg i langtidshukommelsen til å huske.

– Samme metode bruker jeg for å huske navn. Møter man for eksempel en som heter Mari med stort mellomrom mellom tennene, så ser jeg for meg en marihøne som sitter mellom tennene. Neste gang jeg ser henne husker jeg da at hun heter Mari.

Kommentarer

kommentarer