Debatt
Hvorfor må vi utveksle, sa du?
Leserinnlegg: Det er få vedtatte sannheter i utdanningspolitikken, men at alle burde dra på utveksling er en av dem.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Debatten har gått etter at minister for høyere utdanning, Iselin Nybø, forrige uke gikk inn for å få flere studenter til å utveksle. Det var nettopp blitt kjent at to av tre norske studenter ikke planla å utveksle under studiene sine, og gitt regjeringens mål om å få 50 prosent av norske studenter til å utveksle, fikk det ministeren til å reagere.
Nettstedet Khrono skrev først at Nybø vurderte å gjøre utveksling obligatorisk, men Nybø forklarte senere i et debattinnlegg at hun snarere vil ha en «opt out»-løsning hvor man heller må melde seg av utveksling, enn på.
Både leder for studentparlamentet ved UiB, Nikolai Klæboe, og leder for studenttinget ved Høgskolen på Vestlandet, Bjørn Olav Østeby, stilte seg i Studvest positive til en ordning a là den foreslått av Nybø.
Likevel argumenterer ingen av dem godt nok for hvorfor det er så viktig at flere drar på utveksling. Ikke at dette er et problem spesifikt for de to studentlederne: Leser man nok oppslag og debattinnlegg om utveksling skjønner man at dette er et utbredt problem.
Likevel tar de fleste i det studentpolitiske og utdanningspolitiske miljøet til orde for å sende flere på utenlandsopphold. Så hvorfor mener de det er viktig?
Klæboe setter ord på svaret man ofte får om man spør den gemene studentparlamentariker om hvorfor man skal utveksle. Utveksling, sier Klæboe til Studvest «er en positiv greie, og en viktig del av utdanning når det kommer til det å vokse som menneske, ha kulturutveksling og når det kommer til språk».
Det er en grei nok argumentasjon for at man kan ha det fint på utveksling – til forveksling lik den som ofte brukes av dem som verver til Folkehøgskoler – men det blir ikke videre klart hvorfor dette er noe studentene burde presses til å gjøre.
Nybø fremmer på sin side et resonnement som er mer i tråd med det fremmet i Stortingsmelding 16 (2016 – 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Kunnskap er internasjonal i sin natur, slår Nybø fast, og det vil gagne alt fra universiteter til næringsliv at studenter kommer tilbake fra utenlandsopphold med nye perspektiver i bagasjen.
Det er vanskelig å forholde seg konkret til resonnementet da de separate argumentene ikke utdypes eller underbygges, men umiddelbare spørsmål melder seg.
For det første kan det stilles spørsmål ved hvordan studenter på 4–5 måneders lange utenlandsopphold får kompetansen et næringsliv i omstilling trenger, eller om dette burde være en grunn for å sende dem ut i utgangspunktet.
For det andre er det få som bestrider at internasjonalitet er en sentral del av høyere utdanning. De fleste fag er internasjonale i sin natur, men kommer man så mye nærmere en fremmed fagkultur gjennom et kort utenlandsopphold? Kanskje, men hva med å heller øke mangfoldet på norske pensumlister?
Det hevdes også ofte, som i Stortingsmeldingen, at utveksling gjør oss til kompetente og attraktive verdensborgere, men dette argumentet er uklart på grensen til uforståelig. Mener man at man lærer et språk, får venner internasjonalt, blir overflatisk kjent med en annen kultur eller opplever fremmede perspektiver?
Gitt at noe av dette forekommer vil det skje innenfor konteksten ‘høyere utdanningsinstitusjon’. Med andre ord vil man for det meste møte like mennesker, sosioøkonomiske kontekster, situasjoner og annet som i Norge – bare med en annen kulturell overflate.
Misforstå meg rett: Utveksling er en positiv greie, som Klæboe sier. Men det er ikke det han, Nybøe og andre argumenterer for. De argumentere for å presse flere til å dra på utveksling, uten å tilstrekkelig forklare hvorfor.
I norsk utdanningspolitikk kan det virke som om det har bygget seg opp et konsensus rundt at utveksling er bra, uansett. Derav forsøkene på å nudge, eller presse, flere til å utveksle. Men hvorfor det er viktig er i beste fall uklart.
Folkman presiserer at han skriver innlegget på vegne av seg selv, ikke i kraft av sin rolle i Venstrealliansen.
