SUPERSTUDENT. Bare to år etter at hun kom til Norge studerer Iryna Kachmar (17) medisin på UiB.

Legedrømmen til Iryna Kachmar blir nok realisert noen år tidligere enn for de fleste. Dette er historien om hvordan det gikk til.


Annonse

Da Kachmar kom til Norge fra Ukraina for to år siden var hun 15 år gammel. Hun dro rett til besteforeldrene sine i Finnsnes, en liten by i Senja med litt under 5000 innbyggere.

Der bodde hun i to år mens hun gikk International Baccalaureate (IB), et internasjonalt studieprogram som tilsvarer de to siste årene på norsk videregående skole. 

I Ukraina drev hun mye med pardans, men på et så lite sted som Finnsnes var det få muligheter for dette. Det var viktig for henne å ha noe å drive med hele tiden den første perioden i Norge. Derfor valgte hun en ny retning, og begynte på karate.

– Det var ingen buss som gikk til karatetreningen min, så mattelæreren min kjørte meg fram og tilbake. Det var viktig for meg å få støtte ikke bare fra familie og venner i Ukraina, men også fra de rundt meg når jeg var såpass ung i et helt nytt land, forteller medisinstudenten.

– Det var veldig fint å gå på IB fordi da fikk jeg mange internasjonale venner som var i samme situasjon som meg. Vi var helt alene i et nytt land.

071020_Medical_Student_SL_045
UNG. Kachmar var bare 15 år gammel da hun reiste til et helt nytt land alene.

Hun startet rett på første året på IB da hun kom til Norge, som i forhold til det vanlige norske skolesystemet er andre klasse på videregående. Da var hun 15 år gammel og skulle egentlig ha startet i tiende klasse, men hoppet over to trinn.

– Jeg skulle egentlig starte på det som heter pre-IB som er et studieforberedende program på første videregående trinn, men skolen min hadde ikke det tilbudet. De skulle egentlig sende meg til en annen skole, men av en eller annen grunn lot de meg starte rett i andre klasse, legger hun til og trekker på skuldrene med en liten latter.

Svipptur til Trondheim

I dag studerer Kachmar medisin på Universitetet i Bergen, men veien dit skulle vise seg å ikke være helt enkel.

Grunnet koronasituasjonen i år kunne ikke IB-programmet avholde eksamener. De brukte dermed en algoritme som kunne gi såkalte «predicted grades», forutsagte karakterer. Det gjorde at Kachmar først fikk lavere karakterer enn hun hadde forestilt seg

– Jeg startet på et årsstudium i Trondheim i kjemi og biologi fordi jeg sto på venteliste til medisin i Bergen og trodde ikke jeg kom til å komme inn.

071020_Medical_Student_SL_041
SKUFFET. Kachmar var helt sikker på at hun måtte vente et år til før hun kom inn på drømmestudiet.

Etter mye press fra elever som hadde mistet plassen sin på drømmestudiet endret IB til slutt på noen av karakterene.

– 1. september fikk jeg vite fra IB at jeg hadde fått nye karakterer, og dagen etter ringte de meg fra Bergen og gratulerte meg med at jeg hadde kommet inn på medisin, forteller Kachmar. 

Les også: – Psykisk helse skapes ikke i helsetjenesten, men der livene leves

På det tidspunktet hadde Kachmar allerede etablert seg i Trondheim, så det var ikke en ren lykkerus som kom over henne.

– Jeg tenkte litt sånn «Å, nei! Nå må jeg flytte igjen! Jeg har jo kjøpt en sykkel! Og jeg har hybel!».  

Hun hadde to dager på seg til å finne seg hybel i Bergen og flytte, og det rent logistiske er ikke spesielt enkelt når du er under 18.

– Siden jeg er mindreårig er det umulig for meg å skifte adresse i folkeregisteret og posten eller bytte fastlege. Også må jeg ha en person som er ansvarlig for meg sånn at politiet vet at jeg har mat og klarer meg fint. Så på to dager måtte jeg gjøre alt dette, finne meg hybel i Bergen, semesterregistrere meg og flytte. Det var jo en utfordring, sier hun.

En umulig hverdag 

Til slutt kom hun seg til Bergen, rett inn til et smitteutbrudd blant studentmassen og mini-lockdown. Hun forteller at det var veldig mye som skjedde på en gang på den tiden, men at nå har hun etablert seg fint – og aldersforskjellen har hun aldri hatt et problem med.

– Jeg føler egentlig aldri at jeg er den yngste – de fleste tror at jeg er i tidlig tjueårene. Den eneste gangen jeg sier at jeg er 17 år er når jeg vil ha ekstra rabatt på bussbilletten, sier hun med et smil.

071020_Medical_Student_SL_024
VOKSEN. 17-åringen trives veldig godt sammen med de eldre medstudentene sine, aldersforskjellen har hun aldri merket.

Med dans, BSI friluft, studier og som frivillig i arrangørgruppen på Kvarteret får Kachmar en tilsynelatende umulig hverdag til å gå opp. Til andre studenter har hun noen tips for å få til en like effektiv studiehverdag.

– Det er viktig å ha en struktur på det, så jeg pleier å studere fra åtte til fire hver dag. I tillegg er det lurt å ha en motivasjonsfaktor, som for meg er dans og BSI friluft. Hvis jeg vet at jeg har dans en dag, er jeg motivert til å stå opp klokken sju for å studere.

– I tillegg anbefaler jeg en app som heter ANKI! Der kan du lage flash cards med spørsmål og svar i stedet for å skrive hundrevis av sider med notater som du aldri får tid til å gå gjennom, legger superstudenten til.

– Som lege blir du aldri gammel

Medisin har vært hennes store drøm så lenge hun kan huske, og hun kommenterer med stor iver at hun synes legeyrket må være det beste yrket i verden.

– Du jobber med å hjelpe mennesker, og du må utvikle deg selv hver eneste dag. Det er ikke slik at du kan slappe av idet du går ut av universitetet. Jeg tenker at som lege blir du aldri gammel – du har ikke tid!

Grunnen til at Kachmar valgte å flytte til Norge har også sammenheng med legedrømmen.

– I Norge kan alle få hjelp av helsesystemet uavhengig sosioøkonomisk status, sånn er det ikke i Ukraina. At en person som trenger hjelp ikke kan få det fordi de ikke har råd til å betale for det, synes jeg er veldig dumt.

LES OGSÅ:

Kommentarer

kommentarer