HELLO. På Brann-stadion kan alle føle seg som en ekte bergenser. Dit tok studentene i HELLO med seg flyktninger forrige søndag.

De tidligere studentene har reist langt for å komme til Norge og trygghet. Gjennom prosjektet HELLO fikk flyktningene oppleve det mest bergenske av alt: hjemmekamp på stadion.



Fakta

Været er ikke bedre enn det som er å forvente av Bergen på en oktoberkveld. På tribunen på Brann Stadion er både skjerf og neser røde, og vinden driver regnet inn mot publikum.

Heldigvis legger ikke været noen særlig demper på stemningen blant supporterne som har møtt opp. Blant dem er flyktningen Saeed Altahami, som klapper i takt med resten av stadion.

– Heia Brann!, roper han.

Når spillerne løper ut på banen, reises et banner med budskapet «ELSKER BRANN – HATER NFF», til vill begeistring fra resten av tribunen. Den bergenske nasjonalsangen «Nystemten» blir sunget med hånden over hjertet, og det er god fotballstemning – vær og vind til tross.

Studenter hjelper flyktninger å integreres i Bergen

– I Syria sier man at dersom man har vært på samme sted i 45 dager, kan man sies å være fra det stedet. Så hva er vel mer bergensk enn å dra på kamp og heie på Brann, sier Jeanette Wu.

BERGENSERE. Leder for HELLO-prosjektet, Jeanette Wu, sammen med Eiad Aboud og Saeed Altahami.

Hun er leder for studentprosjektet HELLO, et uformelt og sosialt møtested for studenter og flyktninger som har studert. Selv studerer hun rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB).

Denne søndagskvelden har studentene i HELLO tatt med seg flyktninger på stadion for å se Brann mot Lillestrøm.

Øystein Flø Baste var en av dem som først startet prosjektet i 2016 gjennom Studentersamfunnet. Han ønsket å bidra med sitt i forbindelse med flyktningkrisen. 

En del av flyktningene tar nemlig sikte på å studere etter å ha gjennomført introduksjonskurs.

INITIATIVTAKER. Øystein Baste var blant dem som startet opp HELLO i 2016. Søndag fulgte han spent med da Brann forsøkte å kapre tre viktige poeng i gullkampen.

– Vi tror det kan være både nyttig og inspirerende å bli introdusert for studentkulturen på et tidlig tidspunkt, forteller Baste.

Fra Deir ez-Zor til Bergen

Regndråpene flyr rundt i alle retninger, opplyst av flombelysningen over banen. Førstegangstilskuere som ikke vet bedre, hutrer i dongeribukse og tennissko. 

En som derimot er rutinert på Brann-kamp og Bergensvær, er Eiad Aboud fra Deir ez-Zor i Syria.

– Jeg var nettopp her og så kampen mot Tromsø, forteller han mens han fisker fram en kaffetermos fra ryggsekken sin.

– Det gikk ikke så bra da, men jeg har en god følelse i kveld.

BERGENSER. Eiad Aboud har risikert mye for å kunne leve i Bergen.

Han kom til Norge for snart tre år siden. Siden den gang har han lært seg å like det meste av det som er bergensk.

– Med unntak av dialekten. Den er vanskelig å forstå. Det er mye «r», ler han og hermer etter skarrelyden.

Ekte bergenser

November 2015 var en kald og stormfull måned. Sammen med 40 andre mennesker krysset Aboud den urolige sjøen mellom Tyrkia og Hellas i en liten gummibåt, forteller han. Bak seg så han en nesten identisk båt bli tatt av bølgene og synke til bunns. Alle som var om bord, druknet.

Med unntak av reisen over Egeerhavet, gikk Aboud hele den utmattende strekningen Syria–Norge til fots, forteller han.

Beina var ømme. Rustningen hans var en bomullsgenser og dongeribukse, kostholdet besto utelukkende av tørt brød og vann. Men verst av alt var redselen.

ELSKER BRANN. Vær og vind legger ingen demper på ekte fotballstemning.

– Vi løp over grensene i Øst-Europa om natten for å unngå militære grensestyrker. Jeg husker at folk rundt meg ble tatt og slått. Jeg måtte bare løpe videre, forteller Aboud.

Reisen tok litt over en måned. Da han endelig ankom Norge, ventet to år på mottak på Forus utenfor Stavanger før han fikk flytte til Bergen.

Nå er det ingen tvil om at det er her han hører hjemme. Ved spørsmål om hvem han heier på i kveld, er svaret klart:

– Jeg er jo bergenser. Heia Brann!

Viktig arbeid

En av dem som ofte benytter seg av tilbudet til HELLO, er Aland Andersen fra Syria. Han var selv med da prosjektet startet for to år siden, og har siden den gang vært med på flere arrangementer.

– Det er et godt tilbud for alle som ønsker å integreres i Bergen. Jeg har blitt kjent med mange i denne byen gjennom HELLO, forteller han.

GOD INTEGRERING. Aland Andersen (til venstre) synes HELLO lykkes godt som et integreringsprosjekt i Bergen.

Studerer arabisk

Truls Nilsen og Mustafa Kalas sitter oppslukt i en samtale om fotball som går vekselvis på norsk og arabisk.

– Det er slik jeg lærer meg det arabiske språket, forteller Nilsen.

– Jeg snakker med folk. Lytter og forsøker å ta etter dem.

VÅTT. Flyktningene og studentene fra HELLO måtte pakke seg godt inn under søndagens kamp på stadion.

I tillegg går han tredje året på bachelorprogrammet i arabisk ved UiB.

– Det var mye arbeid i starten, men når man forstår strukturen i språket, går det greit. Lærer man seg én ting, er det en regel, og reglene brytes sjelden i det arabiske språket.

– I motsetning til på norsk, skyter Kalas inn.

Han synes nemlig det er vanskelig å lære seg det norske språket. Spesielt utfordrende er preposisjonene.

– I Bergen, i Oslo, Hamar. Hvorfor er det slik? Ingen vet, ikke engang nordmenn, sier Kalas.

Vil bli i Bergen

Yousif Obaid er med HELLO på utflukt for andre gang i høst. Det er snart tre år siden han forlot Bagdad i Irak og reiste etter sin kone, som allerede hadde kommet til Norge. Han forteller om en lang og utrygg reise gjennom Midtøsten og Øst-Europa.

Da han krysset havet mellom Tyrkia og Hellas, mistet han passet sitt. Ti meter fra land gikk gummibåten på en stein. Båten sprakk, og passasjerene havnet i vannet.

VIL BLI. Yousif Obaid har hatt en tøff reise hit, og nå vil han bli i Bergen.

– Jeg kan ikke svømme. Jeg prøvde å holde meg flytende, men sekken min tynget meg ned, forteller Obaid.

Da måtte han ta en avgjørelse. Han kastet av seg ryggsekken som inneholdt alt han eide.

– Jeg visste at det kom til å skape problemer for meg senere, men jeg måtte gjøre det for å overleve.

Uten passet sitt ble det en lang prosess å få oppholdstillatelse i Norge. De som ankom Norge sammen med Obaid, har allerede har fått permanent oppholdstillatelse. Selv venter han fremdeles på sin midlertidige. Deretter må han vente nye tre år før han kan søke om permanent tillatelse.

– Jeg må være tålmodig. Det er vanskelig, men verdt det. Jeg vet at jeg vil bo i Bergen resten av mitt liv, sier Obaid.

Kommentarer

kommentarer