Ivan Tokheim, Vanja Fossly og Una Fadum Aune har sitt å si om musikkfaglærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).

Studenter er misfornøyde med fagene. Fagmiljøet opplever å ikke bli hørt. Hva skjer på HVL?


Annonse

– Jeg hadde følelsen av å forlate et synkende skip da jeg ble ferdig med musikkfagene i høst, forteller Ivan Tokheim (26). 

Han, Vanja Fossly (25) og Una Fadum Aune (23) har alle studert ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) for å bli musikkfaglærer. 

De har ikke vært fornøyde med sin utdanning i kunstfag, og forteller om det som for dem fremstår som dårlig kommunikasjon og en nedprioritering av kunstfagene ved HVL. 

MERKBAR ENDRING. (F.v.) Vanja Fossly, Una Fadum Aune og Ivan Tokheim har merket endringene i kunstfagenes rammer godt.

Blant annet har timetall i musikkfagene blitt kuttet, og studentene får færre kontakttimer.

Da Fossly og Aune hadde sangfag, var lærer-studentratioen én-til-tre. Da Tokheim hadde samme fag ett år senere, var ratioen én-til-femten.

Ved studiestart i fjor høst var hverken arbeidskrav, pensumliste eller eksamensinfo klart ved oppstart. 

SYNKENDE SKIP. Ivan Tokheim var glad til da han var ferdig med musikkfagene i høst.

– Ved starten av et nytt semester forventer jeg at alt er klart. I stedet har det føltes som om noen nettopp slapp en bombe på hele instituttet rett før studiestart, sier Fossly. 

De tre studentene har inntrykk av at denne situasjonen preger kunst- og musikkfagene i større grad enn andre fag ved HVL. 

– Det var deilig å bli ferdig med musikkseksjonen. Jeg er veldig glad for at jeg skal jobbe som musikklærer, men den læreren jeg blir, har ikke oppstått på HVL, sier Fossly, som nå er i gang med matematiske fag.

Hun legger til at hun ikke vil anbefale musikklærerutdanningen ved HVL til andre. 

– Det reflekterer en generell nedvurdering av kunst- og musikkfag her i landet, tror Aune.

NEDVURDERT. Una Fadum Aune tror ressurstildelingen til kunstfag reflekterer en generell nedvurdering av faget.

– Det er synd, for det er så viktig. Vi trenger flere musikklærere, korpsdirigenter og korledere i Norge. Ressurstildelingen reflekterer ikke dette.

Vann over hodet 

– Om ikke annet, håper jeg at vi er ofre for en dårlig planlagt overgangsperiode, og at det blir bedre på sikt. Høgskolen tok seg nok litt vann over hodet med fusjon og reform på en og samme tid, tror Aune. 

I januar 2017 fusjonerte Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund og ble til Høgskolen på Vestlandet.

Høsten samme året vedtok Kunnskapsdepartementet at grunnskolelærerutdanningen (GLU) skulle omgjøres til en masterutdanning. Tidligere var dette en fireårig utdanning. Denne omleggingen omtales som GLU-reformen. 

Både fusjonen og reformen krever en del ressurser for å komme på plass. Dette skriver HVL-ledelsen i årsrapporten for 2018-2019, som også varsler om det ledelsen selv kaller for «stram ressursstyring». 

Fossly og Aune startet på tredje året av musikkfaglærerutdanningen høsten det første store kuttet i musikkfagenes budsjett skjedde.  

HODET OVER VANNET. Aslaug Furholt, høgskolelektor i musikkfag ved HVL, sliter med å forstå meningen med omveltningene i musikkfaglærerutdanningen. FOTO. Marthe Seljeseth Berg-Olsen/HVL

– Det var trykket stemning de første ukene. Vi opplevde flere ganger at lærere brukte store deler av timene sine på å blåse ut frustrasjon over situasjonen , sier Fossly.

Mindre ressurser til kunstfag 

Institutt for kunstfag (IK) er en del av fakultetet for lærerutdanning, kunst og idrett (FLKI). 

Før fusjonen har det vært mulig å kryssfinansiere på tvers av de ulike seksjonene på et fakultet. Det vil si at FLKI får en viss pengesum fra regjeringen, og så kan fag som er mindre ressurskrevende gi noe av det de er blitt tildelt til fag som er dyrere å drifte. 

Det er ikke lenger mulig. 

REGJERINGSRAMMER. Fakultetene må operere innenfor de økonomiske rammene som HVL har fått, sier leder ved Institutt for kunst. ARKIVFOTO: Samia Rojas

Dette forklarer Aslaug Furholt, som er høgskolelektor i musikkfag ved HVL. Hun forteller at ressursfordelingen mellom de ulike fagseksjonene har gått fra å være basert på faglige vurderinger til å baseres på ren matematisk kalkulasjon. 

– Det har til alle tider og alle steder vært underforstått at musikkfagene er mer ressurskrevende enn mange andre fag, men den nye finansieringsmodellen tar ikke til høyde for den faglige begrunnelsen for dette, mener Furholt.

Dette er HVLs tildelingsramme:

– Utdanningene er plassert i seks ulike finansieringskategorier, hvor A er høyest, og E lavest. Dette bestemmes av regjeringen.

– I tillegg får man midler basert på tildelte studieplasser per utdanning.

– HVL får også en resultatbasert del, basert på hvor mange som fullfører studier ved HVL, og hvor mange studiepoeng som blir produsert.

Må prioritere

Ben-Horin bekrefter at mer penger kunne gitt bedre forutsetninger for undervisningen i musikkfagene. 

– Vi er nødt til å operere og prioritere innenfor de økonomiske rammene som HVL har, sier han. 

Han mener likevel musikkfagene har kommet styrket ut av reformen på flere områder:

– I etterkant av GLU-reformen har FLKI gitt kunstfagene til sammen rundt 1200 arbeidstimer mer hvert år. Institutt for kunst har også fått rundt 1400 arbeidstimer hvert år. Det synes vi er viktig.

MÅ SE ANDRE STEDER. Instituttleder ved IK, Oded Ben-Horin, forteller at instituttet nå må finne alternative løsninger. PRESSEFOTO: HVL

Han påpeker også at det finnes mye som lærerne kan gjøre for å få større økonomisk handlingsrom. De kan blant annet søke om støtte til forskning som de kan bruke i undervisningen sin.

– Vi må nok i større grad se etter potensialet utenfor budsjettrammene, sier han. 

– Vi blir ikke hørt

Ben-Horin mener at fagmiljøene har gode muligheter for å bli inkludert i omstillingsprosessen. Han forteller at instituttet har hatt høringer om det meste, og inviterer til samarbeid med både lærere og studenter.

Det er ikke høgskolelektor Furholt enig i . 

– Vi har høringer, men vi blir ikke hørt, sier hun. 

– Det ser ut til at  «kunnskapsløft»,  «lærerløft» og  «kvalitetsreform» i praksis betyr ressursnedgang. Det er en utfordring å holde hodet over vannet i all denne omveltningen, og innimellom å forstå meningen med det hele, sier hun. 

Studvest har forsøkt å få en kommentar fra ledelsen ved HVL, men har blitt henvist til instituttleder.

Kommentarer

kommentarer